NanoWiki - Brukerbidrag [nb]

University of California, Berkeley

2011-07-01T01:36:04Z

Vidarton: /* Nyttige tips */

{{Infobox
|Fakta
|*'''Land:''' USA
*'''Beliggenhet:''' Berkeley, CA
*'''Studenter:''' 35000
*'''Nettsted:''' [http://berkeley.edu University of California, Berkeley]
}}

== Litt generell informasjon om UC Berkeley ==

Berkeley ble grunnlagt i 1868 og ligger litt utenfor San Fransisco i California, USA, på et sted som heter Berkeley. Kanskje ikke USAs beste universitet når det kommer til nanoteknologi, men de er noskå gode innen teknologi.
Kalles også UC Berkeley, Cal eller bare Berkeley.[[Bilde:450px-CampanileMtTamalpiasSunset-original.jpg|thumb|right|280px|[http://en.wikipedia.org/wiki/Sather_Tower Sather Tower (the Campanile)], San Fransisco Bay og div div div...]]

== Hvordan søke ==

Dette er en smule komplisert prosess, som man ikke burde la seg stoppe av.

# Man finner ut hvilke fag man skal ha og får dem [http://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet/godkjenning_fag forhåndsgodkjent] av fakultet med [http://www.ntnu.no/eksternweb/multimedia/archive/00031/Forh_ndsgodkjennings_31079a.pdf dette] skjemaet.
# Ta [http://toefl.org TOEFL-test]
# For å få studere på Berkeley så må man få en invitasjon fra et fakultet for å komme med i et såkalt Concurrent Enrollment Program, og det får man ved å sende en søknad, eller cover letter, om å få en invitasjon til fakultetets leder eller nestleder. I denne søknaden bør man ha med en del ting:
## [http://career.berkeley.edu/Grad/GradStatement.stm Statement of Purpose]
## Liste over [http://catalog.berkeley.edu fag] du har tenkt å ta. Lurt å sjekke hvor mange som tar de!
## Karakterutskrift.
## Kopi av et godkjenningsskjema, som kan anskaffes på Internsajonalt Hus
# Når man har fått denne invitasjonen så kan man sende en søknad til den internsajonale seksjonen til UC Berkeley.
# Så er det bare å anskaffe [http://www.usa.no visum] og flybilett.

== Hva koster det ==

Tilnærmet $1500 per fag.
{| class="wikitable"
|-
! Antall units
! Pris
! med lab
|-
| 1
| $425
| +100
|-
| 2
| $850
| +100
|-
| 3
| $1275
| +100
|-
| 4
| $1700
| +100
|-
|}

Dette er majoriteten av skoleutgiftene, men det kommer også en søknadsavgift på $100 og en internasjonal-student-registreingsavgift på $635 (1 semester) eller $1175 (2 semestre). Hoveddelen av denne utgiften er en obligatorisk helseforsikring, men da en norsk studenthelseforsikring er mye bedre (og billigere!), kan man søke om fritak for denne. Se detaljer nedenfor.

Dette koster omtrent et studieår på Berkeley (kun avgifter):
{| class="wikitable"
|-
! Utgifter
! Pris
|-
| Søknadsavgift
| $100
|-
| Internasjonal stud. reg. avgift
| $1175
|-
| Kursavgifter (uten lab, 30 units)
| $12750
|-
| TOEFL-test
| $150
|-
| SEVIS-avgift
| $100
|-
| Visum-avgift
| $131
|-
! Totalt
! $14406
|-
|}

I tillegg må man beregne ca. $6-800 i boutgifter per måned. Men, frykt ikke for løsninger som disse fins!

* [http://www.lanekassen.no/templates/Page____9098.aspx Lånekassen stiller med sitt!] Vanlig lån/stipend og skolepengestøtte.
* [https://www.intersek.ntnu.no/soknadsskjema/ Internasjonal seksjon har også noen tilbud.]
* [http://legathaandboken.no Ellers finnes det noen legater og slikt i norge og omegn også!]

== Fagtilbud ==

[http://catalog.berkeley.edu Fagene] er mange på Berkeley og der kan man ta alt fra ting som omhandler meksikansk og japansk kultur til nordiske språk. Nummereringen av fag er slik at:
* 1-99 tilsvarer fag på lower division
* 100-199 tilsvarer fag på upper division
* 200-299 tilsvarer fag på graduate nivå

== Godkjenning av fag ==
Fag som er lower division blir vanligvis ikke godkjent som en del av en norsk grad. For å få godkjent 60 studiepoeng må man ta fag som tilsammen utgjør 30 units på upper division nivå, eller 24 units på graduate nivå.

== Erfaringer ==

*Kan bli kaldt og det kan bli varmt
*Greit å ha kontroll på at du får penger fra Lånekassa, så vær tidlig ute med å få penger fra dem, så slipper du stresset med å ikke ha nok penger. Dette kan ordnes ved at noen fra UCBExtension sender deg et estimat på hva du skal betale, eller at du setter en ring rundt denne kostnaden på I-20-skjemaet (en kopi av skjemaet) du får fra UC Berkeley, og sender dette inn til Lånekassen.
*Skaff en helseforsikring slik at du kan få refundert de pengene for forsikringa du betalte for (~$1000 for ett år), som nevnt over. Smal sak med norsk studentforsikring (den norske er mye bedre), men pass på å søke om waiver innen fristen. Denne fristen er normalt noen uker etter studiestart, så bare snakk med Extension kontoret etter at du er ankommet Berkeley.

== Nyttige tips ==

En grei ting å gjøre kan være å lese andre studenters [https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=Rapport.fp5&-lay=www&-format=search.htm&-view rapporter] fra deres opphold.

Ellers er det greit å sjekke ut hvor [http://schedule.berkeley.edu 'populære' fagene er.]

Greit å gå på informasjonsmøte så tidlig som mulig.

Ta TOEFL-testen så tidlig som mulig.

Sjekk [http://www.caldrive.com/contents.html denne nettsiden] for en introduksjon til California! Dreier seg i utgangspunktet om å kjøre i California, men de tre første kapitlene er allmennnyttige!

== Se også ==

[[Utveksling]]

== Nyttige lenker ==

*[https://www.intersek.ntnu.no/letsgo/FMPro?-db=letsgo.fp5&-format=record%5fdetail.htm&-lay=internet%20database&-op=cn&university%20name=Berkeley&-max=20&-recid=1&-find= Mer info]
*[http://www.berkeley.edu/map/3dmap/3dmap.shtml Kart over universitetets områder og bygninger]

[[Kategori:Utveksling]]

Finansminister

2010-12-23T00:27:23Z

Vidarton: /* Buckministere gjennom tidene */

== Stillingsbeskrivelse ==
Finansminister holder styr på foreningens økonomi og legger frem revidert regnskap for
Generalvorsamlingen.
* All støtte til undergrupper, refundering av utgifter og lignende blir utbetalt av
finansministeren, men kun på grunnlag av kvitteringer og bilag.
* Finansminister har ansvar for å overholde de økonomiske lover og regler som til enhver tid
er gjeldende.
* Det er nødvendig med en mer grundig erfaringsoverføring enn for øvrige stillinger i Styret,
og finansminister bør derfor å ha opplæring i tre (3) måneder etter avtredelse.
* Finansminister har ansvar for søknader om økonomisk støtte, det som er spesielt aktuelt her
er repromidler og kulturcash.

==Finansministre gjennom tidene==

* 2006 og 2007: Sigmund Østtveit Størset
* 2008: Vidar Tonaas Fauske
* 2009: Line Rude Jakobsen
* 2010: Stian Gulla
* 2011: Raymond Luneng

Scanning Electron Microscopy

2010-12-12T18:54:54Z

Vidarton: Tull og fanteri

Vil du se mer enn det du ser i et optisk mikroskop, men ikke trenger atomær oppløsning? Da er SEM svaret. Et elektronmiksroskop der man kan sender inn en elektronstråle på noen tusen elektronvolt og får ut sekundære elektroner (SE, secondary electrons), tilbakespredte elektroner (BSE, backscattered electrons), røntgenstråler og mye mer.

== Parmetere==
*Probe størrelse: En mer fokusert stråle, gir mindre intensitet.
*Working distance: En lengre WD, gir bedre depth of field.
*Aperture størrelse: En mindre aperture størrelse, gir bedre depth of field.
Best depth of field: lang WD, liten aperture størrelse
Best kontrast: kort WD, stor aperture størrelse

== Teknikker ==

=== SE ===
Sekundære elektroner (SE) er elektroner som blir "dyttet" ut av prøven av den initielle elektronstrålen. Disse kan igjen samles i to grupper: de elektronene som blir dyttet ut av elektroner fra elektronstrålen, og de som blir dyttet ut av backscattered elektroner som har returnert til overflaten etter flere uelastiske kollisjoner. Den første gruppen kommer fra overflaten (1-20nm), og oppløsningen er bare bestemt av diameteren på proben. SE har mye lavere energi (10-50eV) enn den initielle elektronstrålen, og er den gruppen av elektroner som gir høyest utbytte fra prøven. Siden de har såpass lave energier kan de lett bli samlet av en lav biasspenning. For å skille mellom SE fra elektronstrålen og de fra backscattered elektroner, har man satt en detektor rett ovenfor prøven, inne i det magnetiske feltet. SE fra elektronstrålen kommer fra overflaten rett under proben, og vil dermed fly opp i denne detektoren. SE fra backscattered kommer med større vinkel, og vil ikke treffe denne detektoren.

Faktorer som påvirker de sekundære elektronene er
*"Work function" til prøven, altså hvor lett det er for elektronene å komme ut. Jo lettere det er å komme ut, jo flere sekundære elektroner får man.
*Den initielle elektronstråle-energien. En høy energi fører til at strålen blir ført lengre ned i prøven, og dermed reduserer ant. sekundære elektroner. Men en lav energi fører til en lavere strøm i den initielle strålen, og dermed en lavere strøm av sekundære elektroner.
*Tettheten til prøven. Ved høyere atomnummer (Z) øker ant. sekundære elektroner.
*Topografi, en endring i overflaten gir en endring i hvor lett det er å komme seg ut. En region med en "dal" minker ant. elektroner, mens en region med en "ås" øker ant. elektroner.

Kontrast kommer enten fra variasjoner i atomnummer eller variasjoner i overflatetopografien. Den økende utstrålingen ved "åser" i topografien vil ofte være større enn den reelle åsen, og det samme vil skje ved daler. Dette fører til at bildet vi ser ligner på et skyggelagt bilde, og gir 3Dfølelse.

=== BSE ===
Backscattered elektroner er elektroner fra den initielle elektronstrålen som inngår i uelastiske kollisjoner og dermed blir sendt ut av prøven igjen.

Kontrast er gitt av:
*Atomnummer - mengden BSE er avhengig av atomnummeret i prøven, og øker med økende Z.
*Topografi - regioner som er vippet i forhold til BSE-detektoren, vil gi et bedre signal, enn regioner som er vippet andre veien. Segmentdetektorer vil gi topografikontrast en fordel i forhold til atomnummerkontrast.

Oppløsning:
Ikke like bra som ved SE, da volumet BSE kommer fra spiller en rolle. Vanligvis ned mot 50nm ved strålingsenergier på 10-20keV.

Kan også brukes til å finne crystallstrukturen, ved å lage EBSD, lignende som Kichuchi-mønster.

===EDS===
Energy-dispersive spectrometry. Røntgenmetode. Sjekker ut hva slags materiale(r) du har i prøva. Kan lage -punkt, -linje eller EDS-kart. EDS-kart: Bruker lang tid, dårlig oppløsning.
Ofte et problem at flere topper adderes sammen.

[[Kategori: teknikker i tools]]

Electron Beam Evaporator

2010-11-02T18:48:41Z

Vidarton: Ny side: Brukes til [http://en.wikipedia.org/wiki/Electron_beam_physical_vapor_deposition Electron beam physical vapor deposition]. NTNU Nanolab har en slik maskin, som p.t. står i den innerste...

Brukes til [http://en.wikipedia.org/wiki/Electron_beam_physical_vapor_deposition Electron beam physical vapor deposition]. [[NTNU Nanolab]] har en slik maskin, som p.t. står i den innerste fingeren av laben. For informasjon om NTNU Nanolab sin maskin, se siden på [https://www.ntnu.no/wiki/display/nanolab/Electron+Beam+Evaporator Nanolab wikien]. En sjekkliste for operasjon av maskinen finnes her: [[Fil:Ebeam.pdf]].

Fil:Ebeam.pdf

2010-11-02T18:34:08Z

Vidarton: Sjekkliste for operasjon av electron beam evaporator på nanolaben. Kun for automatisk modus.

Sjekkliste for operasjon av electron beam evaporator på nanolaben. Kun for automatisk modus.

Bruker:Vidarton

2010-04-18T21:32:10Z

Vidarton: /* Fag jeg har tatt/tar */

== Vidar Tonaas Fauske ==
*Kull 2006
*Tidligere medlem av [[Fagteamet]] og [[Bedriftskontakten]], og sittet en styreperiode som [[Finansminister]]
*Spesialiserer seg innen [[nanomaterialer]]
*Studass i [[TFY4330_-_Nanoverktøy | Nanoverktøy]] våren 2009
*Utveksler fjerdeåret til [[UC Berkeley]].

== Fag jeg har tatt/tar ==

=== Grunnfag ===

{| class="wikitable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! År/semester
! Studiepoeng
|-
| [[TDT4105]]
| Informasjonsteknologi, GK
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4220]]
| Nanoteknologi intro
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4100]]
| Matematikk 1
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[EXPH0001]]
| Filosofi og vitenskapsteori
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4125]]
| Fysikk
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4105]]
| Matematikk 2
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4115]]
| Matematikk 3
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMT4110]]
| Kjemi
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TBT4160]]
| Organisk kjemi og biokjemi
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4170]]
| Fysikk 2
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4185]]
| Måleteknikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4130]]
| Matematikk 4N
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4330]]
| Nanoverktøy
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4335]]
| Bionanovitenskap
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4245]]
| Statistikk
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFE4180]]
| Halvlederteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TKJ4215]]
| Statistisk termodynamikk for kjemi og biologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4185]]
| Materialteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4320]]
| Nanomaterialer
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4215]]
| Faststoff-materialer og Nanostrukturer
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TIØ4257]]
| Teknologiledelse 1
| 3. Vår
| 7,5
|-
|}

=== Valgfag ===
{| class="wikitable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! År/semester
! Studiepoeng
|-
| [[FY1003]]
| Elektrisitet og magnetisme
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4250]]
| Atom- og molekylfysikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[NEVR2020]]
| Nevrovitenskap, prosjekt
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TKJ4166]]
| Kjemisk bindingsteori og spektroskopi
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4235]]
| Numerisk fysikk
| 3. Vår
| 7,5
|-
| CHEM ENG 244
| Kinetics and Reaction Engineering
| 4. Høst
| 3 units
|-
| MAT SCI 251
| Polymer Surfaces and Interfaces
| 4. Høst
| 3 units
|-
| BIO ENG C165
| Image Processing and Reconstruction Tomography
| 4. Høst
| 4 units
|-
| CHEM 251A
| Coordination Chemistry I
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| NSE 298
| Seminars: Advances in Nanoscience
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| MSE C225
| Thin Film Science and Technology
| 4. Vår
| 3 units
|-
| MSE 205
| Defects in Solids
| 4. Vår
| 3 units
|-
| MEC ENG 226
| Tribology
| 4. Vår
| 3 units
|-
| PE C407
| Introduction to Scientific Diving
| 4. Vår
| 3 units
|-
|}

Utveksling

2010-03-31T02:15:44Z

Vidarton: /* USA */

== Standard ting ==

Det kan være greit å finne ut hvor man vil, og hva man vil ved å dra ut.
Når man vet hvor, så er det litt greiere å finne ut hva man vil; lære et språk, finne et sted med bedre kompetanse, høste kulturerfaring, unngå Trondheimsklimaet, skaffe kontakter eller bare få seg et år borte fra de andre på linja.

Uansett er det visse ting man må finne ut:

*Noe om universitetet: Gå på hjemmesida til universitet, eller søk etter informasjon hos [http://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet/land internasjonal seksjon].
*Få [http://www.ntnu.no/eksternweb/multimedia/archive/00031/Forh_ndsgodkjennings_31079a.pdf godkjenning] hos fakultetet når du har funnet ut av fagene.
*Søk om støtte hos [http://www.lanekassen.no/templates/Page____5505.aspx Lånekassa] og hos [https://www.intersek.ntnu.no/soknadsskjema/ Internasjonal seksjon].

Ellers er Internajsonalt Hus på Gløshaugen et sted å gå for å få mer informasjon og det finner du på [http://www.ntnu.no/ntnukart//no/gloshaugen.gif dette kartet] (øverst i venstre hjørne).

Ved utveksling utenom 4. året, da med tanke på masteroppgaven, eventuelt Ph.D, så er det viktigste å kontakte faglærere og finne ut av hvem som har kontakter hvor, for da går det mye på hvem som kjenner hvem.

== Praktiske ting ==

Det kan i mange tilfeller være greit å være litt tidlig ute med følgende ting:
*Forsikring - skaff en spesialforsikring for studenter i utlandet enten via ANSA eller ditt forsikringsselskap
*Enkelte steder er det knot å få seg en plass i faget, men bare besøk professorens kontor, etter litt korrespondanse via mail, og snakk med ham/henne så ordner slikt seg.
*Velg deg ut en hel haug med fag! Er ikke alltid du er like heldig med fagvalgenes ledighet og tilgjengelighet...
*Kom ned litt tidlig slik at du har tid til å skaffe bolig, da det er litt kjedelig å bo på hostell når du begynner med undervisninga. Dette kan selvfølgelig i noen tilfeller ordnes hjemme fra Norge, men det er greiere å se hva du får før du sier ja.

== Utvekslingssteder ==

Her er en oversikt over noen forslag til universiteter rundt om i verden, en del av dem med tanke på at de bedriver litt med nanoteknologi på noen av sine fakulteter og muligens har programmer for utdanning innen vårt fagfelt:

{| class="wikitable sortable"
|-
! Institusjon
! Land
! Beliggenhet
! Avtale med NTNU
|-
| [[Universitetet i Oslo]]
| Norge
| Oslo
| ?
|-
| [[University of California, Berkeley]]
| USA
| Berkeley, California
| Delvis
|-
| [[University of Waterloo]]
| Canada
| Waterloo, Ontario
| Ja
|-
| [[California Institute of Technology]]
| USA
| Pasadena, California
| Nei
|-
| [[Seoul National University]]
| Korea
| Seoul
| Ja
|-
| [[Osaka Prefecture University]]
| Japan
| Osaka
| Ja
|-
| [[Tokyo Instuitute of Technology]]
| Japan
| Tokyo
| Ja
|-
| [[Waseda University]]
| Japan
| Shinjuku, Tokyo
| Ja
|-
| [[University of Alberta]]
| Canada
| Edmonton, Alberta
| Ja
|-
| [[Cornell University]]
| USA
| Ithaca, New York
| Nei
|-
| [[University of California, San Diego]]
| USA
| San Diego, California
| Ja(?)
|-
| [[University of Guelph]]
| Canada
| Guelph, Ontario
| Nei
|-
| [[Penn State University]]
| USA
| Centre County, Pennsylvania
| Ja (Bare lærerutdanning?)
|-
| [[Korea Advanced Institute of Science and Technology]] (KAIST)
| Korea
| Yuseong, Deajeon
| Ja
|-
| [[TU Delft]]
| Nederland
| Delft
| Ja, Erasmus
|-
| [[Massachusetts Institute of Technology (MIT)]]
| USA
| Cambridge, Massachusetts
| Nei
|-
| [[University of Colorado at Boulder (CU Boulder)]]
| USA
| Boulder, Colorado
| Nei
|}

Det at NTNU har avtale med universitet kan bety litt forskjellig. Det kan variere fra at man får totalt fritak av betaling av skolepenger til at man bare får et lite avslag i prisen. For mer informasjon bes det tas kontakt med Internasjonal Seksjon.

== Finansiering av utdanning ==

* [http://www.lanekassen.no/templates/Page____9098.aspx Lånekassen]
* [https://www.intersek.ntnu.no/soknadsskjema/ Stipend fra NTNU]
* [http://www.legathandboken.no/ Legathåndboken]
* [http://www.fulbright.no/Fulbright_Grants/Norwegians_to_the_US/Fulbright+stipend+for+norske+studenter+til+USA.E3p1MY7.ips Fullbright-stipend (kun USA)]
* [http://www.noram.no/index.php?side_id=75&vis=1 NORAM-stipend (kun USA og Canada)]

== Utvekslingsrapporter ==
Mange studenter fra NTNU får utvekslingsstipend fra Internasjonal Seksjon. For å få utbetalt stipendet må man skrive en rapport som legges inn i [https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=Rapport.fp5&-lay=www&-format=search.htm&-view database]. Nedenfor er ei liste med utvekslingsrapporter skrevet av nanoteknologistudenter.

===Nederland===
===Singapor===
===Sveits===
===USA===
[https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=rapport.fp5&-format=record_detail.htm&-lay=www&-sortfield=-none-&-op=cn&City=Boulder&-max=10&-recid=40002&-find= University of Colorado at Boulder] vår 2010, skrevet av Sigmund Østtveit Størset, [[Bionanoteknologi]]

[https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=rapport.fp5&-format=record%5fdetail.htm&-lay=www&-sortfield=-none-&-op=cn&Land=USA&-op=cn&Vertsinstitusjon=UC%20Berkeley&-op=cn&City=Berkeley&-op=cn&Hjemmeinstitution=NTNU&-op=cn&Fakultet%20hjemme=NT&-op=cn&Utvekslingsperiode=H%f8st%20og%20v%e5r%202009%2f2010&-max=10&-recid=39770&-find= University of California Berkeley], Høst/Vår 2009/2010, [[Nanomaterialer]]

== Nyttige lenker ==

*[http://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet Internasjonal seksjon, NTNU]
*[http://www.ntnu.no/intersek/tilutlandet123 Til utlandet på 123]
*[http://www.ansa.no/ Mye nyttig informasjon om utdanning i utlandet fra ANSA]
*[http://ed.sjtu.edu.cn/ARWU-FIELD2008/ENG2008.htm De 100 beste teknologiuniversitetene]
*[http://www.ifs.tuwien.ac.at/~silvia/research-tips/times_top100_technologie_2005.pdf Times rangering av de 100 beste tekniske universitetene]
*[http://colleges.usnews.rankingsandreviews.com/college Rangeringer inne mange kategorier i USA]
*[http://www.ntnu.no/international/usa/visa.pdf Informasjon om prosedyren for å søke visum til USA]
*[http://www.ntnu.no/international/recommendations Informasjon om letters of recommendation]
*[http://www.ntnu.no/international/statementofpurpose.pdf Informasjon om å skrive statement of purpose (motivasjonsbrev)]
*[http://www.ansa.no/upload/Dokumenter/Infosenteret/Landbrosjyrer/usa07.pdf ANSA's brosjyre om utdanning i USA]

[[Kategori:Utveksling]]

Utveksling

2010-03-31T02:15:20Z

Vidarton: /* USA */

== Standard ting ==

Det kan være greit å finne ut hvor man vil, og hva man vil ved å dra ut.
Når man vet hvor, så er det litt greiere å finne ut hva man vil; lære et språk, finne et sted med bedre kompetanse, høste kulturerfaring, unngå Trondheimsklimaet, skaffe kontakter eller bare få seg et år borte fra de andre på linja.

Uansett er det visse ting man må finne ut:

*Noe om universitetet: Gå på hjemmesida til universitet, eller søk etter informasjon hos [http://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet/land internasjonal seksjon].
*Få [http://www.ntnu.no/eksternweb/multimedia/archive/00031/Forh_ndsgodkjennings_31079a.pdf godkjenning] hos fakultetet når du har funnet ut av fagene.
*Søk om støtte hos [http://www.lanekassen.no/templates/Page____5505.aspx Lånekassa] og hos [https://www.intersek.ntnu.no/soknadsskjema/ Internasjonal seksjon].

Ellers er Internajsonalt Hus på Gløshaugen et sted å gå for å få mer informasjon og det finner du på [http://www.ntnu.no/ntnukart//no/gloshaugen.gif dette kartet] (øverst i venstre hjørne).

Ved utveksling utenom 4. året, da med tanke på masteroppgaven, eventuelt Ph.D, så er det viktigste å kontakte faglærere og finne ut av hvem som har kontakter hvor, for da går det mye på hvem som kjenner hvem.

== Praktiske ting ==

Det kan i mange tilfeller være greit å være litt tidlig ute med følgende ting:
*Forsikring - skaff en spesialforsikring for studenter i utlandet enten via ANSA eller ditt forsikringsselskap
*Enkelte steder er det knot å få seg en plass i faget, men bare besøk professorens kontor, etter litt korrespondanse via mail, og snakk med ham/henne så ordner slikt seg.
*Velg deg ut en hel haug med fag! Er ikke alltid du er like heldig med fagvalgenes ledighet og tilgjengelighet...
*Kom ned litt tidlig slik at du har tid til å skaffe bolig, da det er litt kjedelig å bo på hostell når du begynner med undervisninga. Dette kan selvfølgelig i noen tilfeller ordnes hjemme fra Norge, men det er greiere å se hva du får før du sier ja.

== Utvekslingssteder ==

Her er en oversikt over noen forslag til universiteter rundt om i verden, en del av dem med tanke på at de bedriver litt med nanoteknologi på noen av sine fakulteter og muligens har programmer for utdanning innen vårt fagfelt:

{| class="wikitable sortable"
|-
! Institusjon
! Land
! Beliggenhet
! Avtale med NTNU
|-
| [[Universitetet i Oslo]]
| Norge
| Oslo
| ?
|-
| [[University of California, Berkeley]]
| USA
| Berkeley, California
| Delvis
|-
| [[University of Waterloo]]
| Canada
| Waterloo, Ontario
| Ja
|-
| [[California Institute of Technology]]
| USA
| Pasadena, California
| Nei
|-
| [[Seoul National University]]
| Korea
| Seoul
| Ja
|-
| [[Osaka Prefecture University]]
| Japan
| Osaka
| Ja
|-
| [[Tokyo Instuitute of Technology]]
| Japan
| Tokyo
| Ja
|-
| [[Waseda University]]
| Japan
| Shinjuku, Tokyo
| Ja
|-
| [[University of Alberta]]
| Canada
| Edmonton, Alberta
| Ja
|-
| [[Cornell University]]
| USA
| Ithaca, New York
| Nei
|-
| [[University of California, San Diego]]
| USA
| San Diego, California
| Ja(?)
|-
| [[University of Guelph]]
| Canada
| Guelph, Ontario
| Nei
|-
| [[Penn State University]]
| USA
| Centre County, Pennsylvania
| Ja (Bare lærerutdanning?)
|-
| [[Korea Advanced Institute of Science and Technology]] (KAIST)
| Korea
| Yuseong, Deajeon
| Ja
|-
| [[TU Delft]]
| Nederland
| Delft
| Ja, Erasmus
|-
| [[Massachusetts Institute of Technology (MIT)]]
| USA
| Cambridge, Massachusetts
| Nei
|-
| [[University of Colorado at Boulder (CU Boulder)]]
| USA
| Boulder, Colorado
| Nei
|}

Det at NTNU har avtale med universitet kan bety litt forskjellig. Det kan variere fra at man får totalt fritak av betaling av skolepenger til at man bare får et lite avslag i prisen. For mer informasjon bes det tas kontakt med Internasjonal Seksjon.

== Finansiering av utdanning ==

* [http://www.lanekassen.no/templates/Page____9098.aspx Lånekassen]
* [https://www.intersek.ntnu.no/soknadsskjema/ Stipend fra NTNU]
* [http://www.legathandboken.no/ Legathåndboken]
* [http://www.fulbright.no/Fulbright_Grants/Norwegians_to_the_US/Fulbright+stipend+for+norske+studenter+til+USA.E3p1MY7.ips Fullbright-stipend (kun USA)]
* [http://www.noram.no/index.php?side_id=75&vis=1 NORAM-stipend (kun USA og Canada)]

== Utvekslingsrapporter ==
Mange studenter fra NTNU får utvekslingsstipend fra Internasjonal Seksjon. For å få utbetalt stipendet må man skrive en rapport som legges inn i [https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=Rapport.fp5&-lay=www&-format=search.htm&-view database]. Nedenfor er ei liste med utvekslingsrapporter skrevet av nanoteknologistudenter.

===Nederland===
===Singapor===
===Sveits===
===USA===
[https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=rapport.fp5&-format=record_detail.htm&-lay=www&-sortfield=-none-&-op=cn&City=Boulder&-max=10&-recid=40002&-find= University of Colorado at Boulder] vår 2010, skrevet av Sigmund Østtveit Størset, [[Bionanoteknologi]]
[https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=rapport.fp5&-format=record%5fdetail.htm&-lay=www&-sortfield=-none-&-op=cn&Land=USA&-op=cn&Vertsinstitusjon=UC%20Berkeley&-op=cn&City=Berkeley&-op=cn&Hjemmeinstitution=NTNU&-op=cn&Fakultet%20hjemme=NT&-op=cn&Utvekslingsperiode=H%f8st%20og%20v%e5r%202009%2f2010&-max=10&-recid=39770&-find= University of California Berkeley], Høst/Vår 2009/2010, [[Nanomaterialer]]

== Nyttige lenker ==

*[http://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet Internasjonal seksjon, NTNU]
*[http://www.ntnu.no/intersek/tilutlandet123 Til utlandet på 123]
*[http://www.ansa.no/ Mye nyttig informasjon om utdanning i utlandet fra ANSA]
*[http://ed.sjtu.edu.cn/ARWU-FIELD2008/ENG2008.htm De 100 beste teknologiuniversitetene]
*[http://www.ifs.tuwien.ac.at/~silvia/research-tips/times_top100_technologie_2005.pdf Times rangering av de 100 beste tekniske universitetene]
*[http://colleges.usnews.rankingsandreviews.com/college Rangeringer inne mange kategorier i USA]
*[http://www.ntnu.no/international/usa/visa.pdf Informasjon om prosedyren for å søke visum til USA]
*[http://www.ntnu.no/international/recommendations Informasjon om letters of recommendation]
*[http://www.ntnu.no/international/statementofpurpose.pdf Informasjon om å skrive statement of purpose (motivasjonsbrev)]
*[http://www.ansa.no/upload/Dokumenter/Infosenteret/Landbrosjyrer/usa07.pdf ANSA's brosjyre om utdanning i USA]

[[Kategori:Utveksling]]

Bruker:Vidarton

2010-03-29T04:00:02Z

Vidarton:

== Vidar Tonaas Fauske ==
*Kull 2006
*Tidligere medlem av [[Fagteamet]] og [[Bedriftskontakten]], og sittet en styreperiode som [[Finansminister]]
*Spesialiserer seg innen [[nanomaterialer]]
*Studass i [[TFY4330_-_Nanoverktøy | Nanoverktøy]] våren 2009
*Utveksler fjerdeåret til [[UC Berkeley]].

== Fag jeg har tatt/tar ==

{| class="wikitable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! År/semester
! Studiepoeng
|-
| [[TDT4105]]
| Informasjonsteknologi, GK
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4220]]
| Nanoteknologi intro
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4100]]
| Matematikk 1
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[EXPH0001]]
| Filosofi og vitenskapsteori
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4125]]
| Fysikk
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4105]]
| Matematikk 2
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4115]]
| Matematikk 3
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMT4110]]
| Kjemi
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[FY1003]]
| Elektrisitet og magnetisme
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TBT4160]]
| Organisk kjemi og biokjemi
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4170]]
| Fysikk 2
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4185]]
| Måleteknikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4130]]
| Matematikk 4N
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4250]]
| Atom- og molekylfysikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4330]]
| Nanoverktøy
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4335]]
| Bionanovitenskap
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4245]]
| Statistikk
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFE4180]]
| Halvlederteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TKJ4215]]
| Statistisk termodynamikk for kjemi og biologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4185]]
| Materialteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4320]]
| Nanomaterialer
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[NEVR2020]]
| Nevrovitenskap, prosjekt
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4215]]
| Faststoff-materialer og Nanostrukturer
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TIØ4257]]
| Teknologiledelse 1
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TKJ4166]]
| Kjemisk bindingsteori og spektroskopi
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4235]]
| Numerisk fysikk
| 3. Vår
| 7,5
|-
| CHEM ENG 244
| Kinetics and Reaction Engineering
| 4. Høst
| 3 units
|-
| MAT SCI 251
| Polymer Surfaces and Interfaces
| 4. Høst
| 3 units
|-
| BIO ENG C165
| Image Processing and Reconstruction Tomography
| 4. Høst
| 4 units
|-
| CHEM 251A
| Coordination Chemistry I
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| NSE 298
| Seminars: Advances in Nanoscience
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| MSE C225
| Thin Film Science and Technology
| 4. Vår
| 3 units
|-
| MSE 205
| Defects in Solids
| 4. Vår
| 3 units
|-
| MEC ENG 226
| Tribology
| 4. Vår
| 3 units
|-
| PE C407
| Introduction to Scientific Diving
| 4. Vår
| 3 units
|-
|}

Ioneimplantasjon

2009-11-19T02:50:21Z

Vidarton: Småplukk

Ioneimplantering er den vanligste metoden for å dope halvledere med positive ioner. Ved ioneimplantering oppnår man:
* God uniformitet
* God kontroll på konsentrasjon og penetrasjonsdybde
* Man kan implantere ioner gjennom tynne filmer (ex: oksid og nitrid-filmer).
* Man kan holde temperaturen lavere enn ved diffusjon, og dermed benytte seg av flere forskjellige masketyper (ex: fotoresist).
* Man oppnår stor renhet, iom. at uønskede og uladde ioner / atomer siles ut.
* Det er heller ingen metningsgrense for antall ioner.

Ulemper er at ioneimplantasjon skader krystallstrukturen, og utstyret er komplekst.

Ioneimplantering skjer i vakuum, og etter implantering varmebehandles waferen slik at de implanterte ionene "hopper på plass" i gitteret, og binder seg der den skal. Varmebehandling fører også til at skader på krystallstrukturen som er forårsaket under implantering helbredes.

== Om utstyret ==

Kort fortalt trenger en ioneimplantør dette:

1. Ionekilde. Enten en gass som ioniseres til plasma, eller et metall. Gassen kan sive ut og være helseskadelig, men metallet tar lang tid å fordampe (for så å kunne ioniseres). En elektronkilde brukes til å ionisere gassen. RF brukes også ofte for å få høyere effekt.

2. Ekstraksjon av ioner til en stråle.

3. Analysemagnet som bøyer av ionestrålen og velger ut de ionene med riktig energi (altså riktig masse/ladning rate). Oppnår en ren stråle.

4. Akselerasjon av stråle. Stålen akselereres til ønsket energi. Energien avgjør penetrasjonsdybde.

5. Fokusering av stråle i ny analysemagnet.

6. Srålenøytralisering. En slik ladd ionestråle står i fare for å utvide seg. Elektroner tilføres i strålen for å holde den samlet.

7. Utsiling av nøytrale ioner. Altså nøytrale atomer om du vil kverulere.

8. Time to hit the wafer. Strålen kan:

a) Scanne waferen, slik at den til slutt har dekket hele, eller

b) Waferen kan bevege seg under en stasjonær stråle.

Bruker:Vidarton

2009-11-04T05:52:32Z

Vidarton: /* Fag jeg har tatt/tar/skal ta */

== Vidar Tonaas Fauske ==
*Kull 2006
*Er medlem av [[Fagteamet]] (i eksil), og har tidligere vært med i [[Bedriftskontakten]] og sittet en styreperiode som [[Finansminister]]
*Spesialiserer på [[nanomaterialer]]
*Studass i [[TFY4330_-_Nanoverktøy | Nanoverktøy]] våren 2009
*Utveksler fjerdeåret til [[UC Berkeley]].

== Fag jeg har tatt/tar/skal ta ==

{| class="wikitable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! År/semester
! Studiepoeng
|-
| [[TDT4105]]
| Informasjonsteknologi, GK
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4220]]
| Nanoteknologi intro
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4100]]
| Matematikk 1
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[EXPH0001]]
| Filosofi og vitenskapsteori
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4125]]
| Fysikk
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4105]]
| Matematikk 2
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4115]]
| Matematikk 3
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMT4110]]
| Kjemi
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[FY1003]]
| Elektrisitet og magnetisme
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TBT4160]]
| Organisk kjemi og biokjemi
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4170]]
| Fysikk 2
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4185]]
| Måleteknikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4130]]
| Matematikk 4N
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4250]]
| Atom- og molekylfysikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4330]]
| Nanoverktøy
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4335]]
| Bionanovitenskap
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4245]]
| Statistikk
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFE4180]]
| Halvlederteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TKJ4215]]
| Statistisk termodynamikk for kjemi og biologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4185]]
| Materialteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4320]]
| Nanomaterialer
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[NEVR2020]]
| Nevrovitenskap, prosjekt
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4215]]
| Faststoff-materialer og Nanostrukturer
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TIØ4257]]
| Teknologiledelse 1
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TKJ4166]]
| Kjemisk bindingsteori og spektroskopi
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4235]]
| Numerisk fysikk
| 3. Vår
| 7,5
|-
| CHEM ENG 244
| Kinetics and Reaction Engineering
| 4. Høst
| 3 units
|-
| MAT SCI 251
| Polymer Surfaces and Interfaces
| 4. Høst
| 3 units
|-
| BIO ENG C165
| Image Processing and Reconstruction Tomography
| 4. Høst
| 4 units
|-
| CHEM 251A
| Coordination Chemistry I
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| NSE 298
| Seminars: Advances in Nanoscience
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| CHEM 268
| Mass Spectrometry
| 4. Vår
| 2 units
|-
| CHM ENG 245
| Catalysis
| 4. Vår
| 3 units
|-
| MEC ENG 290G
| Laser Processing and Diagnostics
| 4. Vår
| 3 units
|-
| NSE 298
| Seminars: Advances in Nanoscience
| 4. Vår
| 1 unit
|-
| INTEGBI C407
| Introduction to Scientific Diving
| 4. Vår
| 3 units
|-
|}

Bruker:Vidarton

2009-11-04T05:43:18Z

Vidarton: /* Vidar Tonaas Fauske */

== Vidar Tonaas Fauske ==
*Kull 2006
*Er medlem av [[Fagteamet]] (i eksil), og har tidligere vært med i [[Bedriftskontakten]] og sittet en styreperiode som [[Finansminister]]
*Spesialiserer på [[nanomaterialer]]
*Studass i [[TFY4330_-_Nanoverktøy | Nanoverktøy]] våren 2009
*Utveksler fjerdeåret til [[UC Berkeley]].

== Fag jeg har tatt/tar/skal ta ==

{| class="wikitable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! År/semester
! Studiepoeng
|-
| [[TDT4105]]
| Informasjonsteknologi, GK
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4220]]
| Nanoteknologi intro
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4100]]
| Matematikk 1
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[EXPH0001]]
| Filosofi og vitenskapsteori
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4125]]
| Fysikk
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4105]]
| Matematikk 2
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4115]]
| Matematikk 3
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMT4110]]
| Kjemi
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[FY1003]]
| Elektrisitet og magnetisme
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TBT4160]]
| Organisk kjemi og biokjemi
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4170]]
| Fysikk 2
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4185]]
| Måleteknikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4130]]
| Matematikk 4N
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4250]]
| Atom- og molekylfysikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4330]]
| Nanoverktøy
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4335]]
| Bionanovitenskap
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4245]]
| Statistikk
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFE4180]]
| Halvlederteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TKJ4215]]
| Statistisk termodynamikk for kjemi og biologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4185]]
| Materialteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4320]]
| Nanomaterialer
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[NEVR2020]]
| Nevrovitenskap, prosjekt
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4215]]
| Faststoff-materialer og Nanostrukturer
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TIØ4257]]
| Teknologiledelse 1
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TKJ4166]]
| Kjemisk bindingsteori og spektroskopi
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4235]]
| Numerisk fysikk
| 3. Vår
| 7,5
|-
| CHEM ENG 244
| Kinetics and Reaction Engineering
| 4. Høst
| 3 units
|-
| MAT SCI 251
| Polymer Surfaces and Interfaces
| 4. Høst
| 3 units
|-
| BIO ENG C165
| Image Processing and Reconstruction Tomography
| 4. Høst
| 4 units
|-
| CHEM 251A
| Coordination Chemistry I
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| NSE 298
| Seminars: Advances in Nanoscience
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| CHEM 268
| Mass Spectrometry
| 4. Vår
| 2 unit
|-
| CHM ENG 245
| Catalysis
| 4. Vår
| 3 unit
|-
| MEC ENG 290G
| Laser Processing and Diagnostics
| 4. Vår
| 3 unit
|-
| NSE 298
| Seminars: Advances in Nanoscience
| 4. Vår
| 1 unit
|-
| INTEGBI C407
| Introduction to Scientific Diving
| 4. Vår
| 3 unit
|-
|}

UC Berkeley

2009-11-04T05:43:08Z

Vidarton: Omdirigerer til University of California, Berkeley

#REDIRECT [[University_of_California,_Berkeley]]

TFY4155

2009-11-04T05:37:38Z

Vidarton: Omdirigerer til TFY4155 - Elektromagnetisme

#REDIRECT [[TFY4155 - Elektromagnetisme]]

FY1003

2009-11-04T05:37:06Z

Vidarton: FY1003 flyttet til TFY4155 - Elektromagnetisme

#REDIRECT [[TFY4155 - Elektromagnetisme]]

TFY4155 - Elektromagnetisme

2009-11-04T05:37:06Z

Vidarton: FY1003 flyttet til TFY4155 - Elektromagnetisme

== Kort om faget ==
Elektrostatikk: Coulombs lov. Elektrisk felt og krefter. Gauss' lov. Elektrisk potensial og energi. Ledere. Kapasitans. Dielektrika. Magnetostatikk: Magnetiske felt, krefter, moment og energi. Magnetisk dipol. Biot-Savarts lov. Amperes lov. Magnetisk fluks. Magnetiske materialer. Elektromagnetisk induksjon: Faradays induksjonslov. Lenz' lov. Induktans. Enkle elektriske kretser. Eksperimentelle arbeidsmåter, metoder for måling av fysiske størrelser, databehandling, tolkning og dokumentasjon.

== Eksterne linker ==

*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=TFY4155 NTNUs fagbeskrivelse]

[[Kategori:Fag]]

TFY4155 - Elektromagnetisme

2009-11-04T05:36:49Z

Vidarton: Ny side: == Kort om faget == Elektrostatikk: Coulombs lov. Elektrisk felt og krefter. Gauss' lov. Elektrisk potensial og energi. Ledere. Kapasitans. Dielektrika. Magnetostatikk: Magnetiske felt, kre...

NEVR2020

2009-11-04T05:33:03Z

Vidarton: Omdirigerer til NEVR2010 - Innføring i nevrovitenskap

#REDIRECT [[NEVR2010_-_Innføring_i_nevrovitenskap]]

Fagoversikt

2009-11-04T05:31:15Z

Vidarton: /* Emner utenom fagplanen */

For Studiehåndbok for teknologistudiet (sivilingeniør) ved NTNU 2009-2010 se [http://www.ntnu.no/studier/studiehandbok/teknologi her]. Denne inneholder overgangsordninger for 3. klasse i 2009/2010.

== Felles obligatoriske emner i fagplanen ==

=== 1. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Studiepoeng
|-
| [[TDT4105]]
| Informasjonsteknologi, GK
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4220]]
| Nanoteknologi intro
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4100]]
| Matematikk 1
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4115]]
| Fysikk
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4105]]
| Matematikk 2
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4115]]
| Matematikk 3
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMT4110]]
| Kjemi
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[EXPH0001]]
| Filosofi og vitenskapsteori
| 2. Vår
| 7,5
|-
|}

=== 2. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Studiepoeng
|-
| [[TBT4160]]
| Organisk kjemi og biokjemi (1)
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4180]]
| Halvlederteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4185]]
| Materialteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4130]]
| Matematikk 4N
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4120]]
| Elektromagnetisme
| 4. Vår
| 7,5
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi (2)
| 4. Vår
| 7,5
|-
| [[TKJ4215]]
| Statistisk termodynamikk i kjemi og biologi
| 4. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4245]]
| Statistikk
| 4. Vår
| 7,5
|-
|}
Fra studieåret 2010/2011:

(1) Splittes til to fag Organisk kjemi GK og Bioteknologi GK.

(2) Byttes ut med Bioteknologi GK, gjøres obligatorisk for NanoMEM og valgbart for Bionano og Nanoelektronikk i 3. klasse.

=== 3. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Studiepoeng
|-
| [[TFY4170]]
| Fysikk 2
| 5. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4335]]
| Bionanovitenskap
| 5. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4185]]
| Måleteknikk
| 5. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4320]]
| Nanomaterialer
| 5. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4220]]
| Faste stoffers fysikk (erstatter TFE4215, er like)
| 6. Vår
| 7,5
|-
| [[TIØ4257]]
| Teknologiledelse
| 6. Vår
| 7,5
|-
|}

=== 4. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Studiepoeng
|-
|
| Perspektivemne
| 7. Høst
| 7,5
|-
| [[Eksperter i team]]
| Eksperter i team
| 8. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4330]]
| Nanoverktøy (Revideres)
| 8. Vår
| 7,5
|-
|}

=== 5. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Studiepoeng
|-
|
| Ikke-teknologisk emne
| 9. Høst
| 7,5
|-
|
| Fordypningsemne
| 9. Høst
| 7,5
|-
|
| Fordypningsproskjekt
| 9. Høst
| 15
|-
|
| Masteroppgave
| 10. Vår
| 30
|-
|}

==Emner for retning Bionano ==

=== 3. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TBT4110]]
| Mikrobiologi
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4195]]
| Optikk
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4260]]
| Cellbiologi og cellulær biofysikk
| 6. Vår
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[TMM4100]]
| Materialteknikk I
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TMM4175]]
| Polymerer og kompositter
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
|}

=== 4. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[MOL3014]]
| Nanomedisin I - Bioanalyse
| 7. Høst
| Obligatorisk
| 7,5
|-
| [[MOL3005]]
| Immunologi
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TBT4102]]
| Biokjemi 1
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TBT4135]]
| Biopolymerkjemi
| 7. Høst
| (1)
| 7,5
|-
| [[TFY4265]]
| Biofysiske mikroteknikker
| 7. Høst
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[TFE4160]]
| Elektrooptikk og lasere
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[MOL3015]]
| Nanomedisin II - Terapi
| 8. Vår
| Obligatorisk
| 7,5
|-
| [[MOL3007]]
| Funksjonell genomforskning
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4195]]
| Optikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TOKS3001]]
| Medisinsk toksikologi
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TBT4110]]
| Mikrobiologi
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TEP4100]]
| Fluidmekanikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
|}

(1) Anbefalt emne for studenter som planlegger fordypningsprosjekt eller master ved Institutt for bioteknologi.

==Emner for retning Nanomaterialer ==

=== 3. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 6. Vår
| Obligatorisk
| 7,5
|-
| [[TKP4190]]
| Fabrikasjon og anvendelse av nanomaterialer
| 6. Vår
| (1)
| 7,5
|-
| [[TFY4195]]
| Optikk
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TKJ4166]]
| Kjemisk bindingsteori og spektroskopi
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TKP4130]]
| Polymerkjemi
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TMT4285]]
| Hydrogenteknologi, brenselceller og solceller
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TDT4100]]
| Objektorientert programmering
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
|}

(1) Obligatorisk, emnet må velges i 3. eller 4. årskurs.

=== 4. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TFE4145]]
| Elektronfysikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFY4300]]
| Energi og miljøfysikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TKP4155]]
| Reaksjonskinetikk og katalyse
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TMT4145]]
| Keramisk material vitenskap
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFY4250]]
| Atom- og molekylfysikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TMT4155]]
| Heterogene likevekter og fasediagram
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFE4160]]
| Elektrooptikk og lasere
| 7. Høst
| (1)
| 7,5
|-
| [[TKJ4205]]
| Molekylmodellering
| 7. Høst
| (1)
| 7,5
|-
| [[TMT4222]]
| Metallenes mekaniske egenskaper
| 7. Høst
| (1)
| 7,5
|-
| [[TMT4322]]
| Solceller og fotovoltaiske nanostrukturer
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TMT4245]]
| Funksjonelle materialer
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4200]]
| Optikk, videregående kurs
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFE4230]]
| Nanofotonikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TEP4220]]
| Energi og miljøkonsekvensanalyse
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4245]]
| Faststoff-fysikk, videregående kurs
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TKP4190]]
| Fabrikasjon og anvendelse av nanomaterialer
| 8. Vår
| (2)
| 7,5
|-
| [[TFE4210]]
| Nanoelektronikk
| 8. Vår
| (1)
| 7,5
|-
| [[TKP4130]]
| Polymerkjemi
| 8. Vår
| (1), Gjelder kun 2009/2010
| 7,5
|-
|}

(1) Ikke hensyn ved time- og eksamensplanlegging.

(2) Obligatorisk, emnet må velges i 3. eller 4. årskurs.

==Emner for retning Nanoelektronikk ==

=== 3. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TFY4195]]
| Optikk
| 6. Vår
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[TDT4100]]
| Objektorientert programmering
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TDT4102]]
| Prosedyre- og objektorientert programmering
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4215]]
| Kjemisk fysikk/kvantemekanikk
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4235]]
| Numerisk fysikk
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate og kolloidkjemi
| 6. Vår
|
| 7,5
|-
|}

=== 4. klasse ===

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Semester
! Merknad
! Studiepoeng
|-
| [[TFY4250]]
| Atom- og molekylfysikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[FY3114]]
| Funksjonelle materialer
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFE4145]]
| Elektronfysikk
| 7. Høst
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[TFE4160]]
| Elektrooptikk og lasere
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFE4225]]
| MEMS-design
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFY4205]]
| Kvantemekanikk
| 7. Høst
|
| 7,5
|-
| [[TFE4230]]
| Nanofotonikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4340]]
| Mesoskopisk fysikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFE4165]]
| Anvendt fotonikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFE4210]]
| Nanoelektronikk
| 8. Vår
| Anbefalt
| 7,5
|-
| [[TFY4210]]
| Anvendt kvantemekanikk
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
| [[TFY4245]]
| Faststoff-fysikk, videregående kurs
| 8. Vår
|
| 7,5
|-
|}

==Emner utenom fagplanen==

{| class="wikitable sortable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! Studiepoeng
|-
| [[NEVR2010]]
| Innføring i nevrovitenskap
| 15
|-
| [[NEVR2020]]
| Innføring i nevrovitenskap
| 7,5
|-
| [[MFEL1010]]
| Innføring i medisin for ikke-medisinere
| 7,5
|-
| [[FY3020]]
| Romteknologi I
| 7,5
|-
| [[TTT4235]]
| Romteknologi II
| 7,5
|-
|}

==Eldre fagplaner==
*[[Emner i fagplanen 2009/2010]]
*[[Emner i fagplanen 2008/2009]]

Bruker:Vidarton

2009-11-04T05:25:11Z

Vidarton: La inn personlig fagplan + info

== Vidar Tonaas Fauske ==
*Kull 2006
*Er medlem av [[Fagteamet]] (i eksil), og har tidligere vært med i [[Bedriftskontakten]] og sittet en styreperiode som [[Finansminister]]
*Spesialiserer på [[nanomaterialer]]
*Studass i [[TFY4330_-_Nanoverktøy | Nanoverktøy]] våren 2009

== Fag jeg har tatt/tar/skal ta ==

{| class="wikitable"
|-
! Fagkode
! Emnetittel
! År/semester
! Studiepoeng
|-
| [[TDT4105]]
| Informasjonsteknologi, GK
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4220]]
| Nanoteknologi intro
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4100]]
| Matematikk 1
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[EXPH0001]]
| Filosofi og vitenskapsteori
| 1. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4125]]
| Fysikk
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4105]]
| Matematikk 2
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4115]]
| Matematikk 3
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TMT4110]]
| Kjemi
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[FY1003]]
| Elektrisitet og magnetisme
| 1. Vår
| 7,5
|-
| [[TBT4160]]
| Organisk kjemi og biokjemi
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4170]]
| Fysikk 2
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4185]]
| Måleteknikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TMA4130]]
| Matematikk 4N
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4250]]
| Atom- og molekylfysikk
| 2. Høst
| 7,5
|-
| [[TFY4330]]
| Nanoverktøy
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4335]]
| Bionanovitenskap
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TKP4115]]
| Overflate- og kolloidkjemi
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TMA4245]]
| Statistikk
| 2. Vår
| 7,5
|-
| [[TFE4180]]
| Halvlederteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TKJ4215]]
| Statistisk termodynamikk for kjemi og biologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4185]]
| Materialteknologi
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TMT4320]]
| Nanomaterialer
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[NEVR2020]]
| Nevrovitenskap, prosjekt
| 3. Høst
| 7,5
|-
| [[TFE4215]]
| Faststoff-materialer og Nanostrukturer
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TIØ4257]]
| Teknologiledelse 1
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TKJ4166]]
| Kjemisk bindingsteori og spektroskopi
| 3. Vår
| 7,5
|-
| [[TFY4235]]
| Numerisk fysikk
| 3. Vår
| 7,5
|-
| CHEM ENG 244
| Kinetics and Reaction Engineering
| 4. Høst
| 3 units
|-
| MAT SCI 251
| Polymer Surfaces and Interfaces
| 4. Høst
| 3 units
|-
| BIO ENG C165
| Image Processing and Reconstruction Tomography
| 4. Høst
| 4 units
|-
| CHEM 251A
| Coordination Chemistry I
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| NSE 298
| Seminars: Advances in Nanoscience
| 4. Høst
| 1 unit
|-
| CHEM 268
| Mass Spectrometry
| 4. Vår
| 2 unit
|-
| CHM ENG 245
| Catalysis
| 4. Vår
| 3 unit
|-
| MEC ENG 290G
| Laser Processing and Diagnostics
| 4. Vår
| 3 unit
|-
| NSE 298
| Seminars: Advances in Nanoscience
| 4. Vår
| 1 unit
|-
| INTEGBI C407
| Introduction to Scientific Diving
| 4. Vår
| 3 unit
|-
|}

University of California, Berkeley

2009-10-17T07:19:25Z

Vidarton: /* Erfaringer */

{{Infobox
|Fakta
|*'''Land:''' USA
*'''Beliggenhet:''' Berkeley, CA
*'''Studenter:''' 35000
*'''Nettsted:''' [http://berkeley.edu University of California, Berkeley]
}}

== Litt generell informasjon om UC Berkeley ==

Berkeley ble grunnlagt i 1868 og ligger litt utenfor San Fransisco i California, USA, på et sted som heter Berkeley. Kanskje ikke USAs beste universitet når det kommer til nanoteknologi, men de er noskå gode innen teknologi.
Kalles også UC Berkeley, Cal eller bare Berkeley.[[Bilde:450px-CampanileMtTamalpiasSunset-original.jpg|thumb|right|280px|[http://en.wikipedia.org/wiki/Sather_Tower Sather Tower (the Campanile)], San Fransisco Bay og div div div...]]

== Hvordan søke ==

Dette er en smule komplisert prosess, som man ikke burde la seg stoppe av.

# Man finner ut hvilke fag man skal ha og får dem [http://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet/godkjenning_fag forhåndsgodkjent] av fakultet med [http://www.ntnu.no/eksternweb/multimedia/archive/00031/Forh_ndsgodkjennings_31079a.pdf dette] skjemaet.
# Ta [http://toefl.org TOEFL-test]
# For å få studere på Berkeley så må man få en invitasjon fra et fakultet for å komme med i et såkalt Concurrent Enrollment Program, og det får man ved å sende en søknad, eller cover letter, om å få en invitasjon til fakultetets leder eller nestleder. I denne søknaden bør man ha med en del ting:
## [http://career.berkeley.edu/Grad/GradStatement.stm Statement of Purpose]
## Liste over [http://catalog.berkeley.edu fag] du har tenkt å ta. Lurt å sjekke hvor mange som tar de!
## Karakterutskrift.
## Kopi av et godkjenningsskjema, som kan anskaffes på Internsajonalt Hus
# Når man har fått denne invitasjonen så kan man sende en søknad til den internsajonale seksjonen til UC Berkeley.
# Så er det bare å anskaffe [http://www.usa.no visum] og flybilett.

== Hva koster det ==

Tilnærmet $1500 per fag.
{| class="wikitable"
|-
! Antall units
! Pris
! med lab
|-
| 1
| $425
| +100
|-
| 2
| $850
| +100
|-
| 3
| $1275
| +100
|-
| 4
| $1700
| +100
|-
|}

Dette er majoriteten av skoleutgiftene, men det kommer også en søknadsavgift på $100 og en internasjonal-student-registreingsavgift på $635 (1 semester) eller $1175 (2 semestre). Hoveddelen av denne utgiften er en obligatorisk helseforsikring, men da en norsk studenthelseforsikring er mye bedre (og billigere!), kan man søke om fritak for denne. Se detaljer nedenfor.

Dette koster omtrent et studieår på Berkeley (kun avgifter):
{| class="wikitable"
|-
! Utgifter
! Pris
|-
| Søknadsavgift
| $100
|-
| Internasjonal stud. reg. avgift
| $1175
|-
| Kursavgifter (uten lab, 30 units)
| $12750
|-
| TOEFL-test
| $150
|-
| SEVIS-avgift
| $100
|-
| Visum-avgift
| $131
|-
! Totalt
! $14406
|-
|}

I tillegg må man beregne ca. $6-800 i boutgifter per måned. Men, frykt ikke for løsninger som disse fins!

* [http://www.lanekassen.no/templates/Page____9098.aspx Lånekassen stiller med sitt!] Vanlig lån/stipend og skolepengestøtte.
* [https://www.intersek.ntnu.no/soknadsskjema/ Internasjonal seksjon har også noen tilbud.]
* [http://legathaandboken.no Ellers finnes det noen legater og slikt i norge og omegn også!]

== Fagtilbud ==

[http://catalog.berkeley.edu Fagene] er mange på Berkeley og der kan man ta alt fra ting som omhandler meksikansk og japansk kultur til nordiske språk. Nummereringen av fag er slik at:
* 1-99 tilsvarer fag på lower division
* 100-199 tilsvarer fag på upper division
* 200-299 tilsvarer fag på graduate nivå

== Godkjenning av fag ==
Fag som er lower division blir vanligvis ikke godkjent som en del av en norsk grad. For å få godkjent 60 studiepoeng må man ta fag som tilsammen utgjør 30 units på upper division nivå, eller 24 units på graduate nivå.

== Erfaringer ==

*Kan bli kaldt og det kan bli varmt
*Greit å ha kontroll på at du får penger fra Lånekassa, så vær tidlig ute med å få penger fra dem, så slipper du stresset med å ikke ha nok penger. Dette kan ordnes ved at noen fra UCBExtension sender deg et estimat på hva du skal betale, eller at du setter en ring rundt denne kostnaden på I-20-skjemaet (en kopi av skjemaet) du får fra UC Berkeley, og sender dette inn til Lånekassen.
*Skaff en helseforsikring slik at du kan få refundert de pengene for forsikringa du betalte for (~$1000 for ett år), som nevnt over. Smal sak med norsk studentforsikring (den norske er mye bedre), men pass på å søke om waiver innen fristen. Denne fristen er normalt noen uker etter studiestart, så bare snakk med Extension kontoret etter at du er ankommet Berkeley.

== Nyttige tips ==

En grei ting å gjøre kan være å lese andre studenters [https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=Rapport.fp5&-lay=www&-format=search.htm&-view rapporter] fra deres opphold.

Ellers er det greit å sjekke ut hvor [http://schedule.berkeley.edu 'populære' fagene er.]

Greit å gå på informasjonsmøte så tidlig som mulig.

Ta TOEFL-testen så tidlig som mulig.

== Se også ==

[[Utveksling]]

== Nyttige lenker ==

*[https://www.intersek.ntnu.no/letsgo/FMPro?-db=letsgo.fp5&-format=record%5fdetail.htm&-lay=internet%20database&-op=cn&university%20name=Berkeley&-max=20&-recid=1&-find= Mer info]
*[http://www.berkeley.edu/map/3dmap/3dmap.shtml Kart over universitetets områder og bygninger]

[[Kategori:Utveksling]]

University of California, Berkeley

2009-10-17T07:19:06Z

Vidarton: /* Hva koster det */

{{Infobox
|Fakta
|*'''Land:''' USA
*'''Beliggenhet:''' Berkeley, CA
*'''Studenter:''' 35000
*'''Nettsted:''' [http://berkeley.edu University of California, Berkeley]
}}

== Litt generell informasjon om UC Berkeley ==

Berkeley ble grunnlagt i 1868 og ligger litt utenfor San Fransisco i California, USA, på et sted som heter Berkeley. Kanskje ikke USAs beste universitet når det kommer til nanoteknologi, men de er noskå gode innen teknologi.
Kalles også UC Berkeley, Cal eller bare Berkeley.[[Bilde:450px-CampanileMtTamalpiasSunset-original.jpg|thumb|right|280px|[http://en.wikipedia.org/wiki/Sather_Tower Sather Tower (the Campanile)], San Fransisco Bay og div div div...]]

== Hvordan søke ==

Dette er en smule komplisert prosess, som man ikke burde la seg stoppe av.

# Man finner ut hvilke fag man skal ha og får dem [http://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet/godkjenning_fag forhåndsgodkjent] av fakultet med [http://www.ntnu.no/eksternweb/multimedia/archive/00031/Forh_ndsgodkjennings_31079a.pdf dette] skjemaet.
# Ta [http://toefl.org TOEFL-test]
# For å få studere på Berkeley så må man få en invitasjon fra et fakultet for å komme med i et såkalt Concurrent Enrollment Program, og det får man ved å sende en søknad, eller cover letter, om å få en invitasjon til fakultetets leder eller nestleder. I denne søknaden bør man ha med en del ting:
## [http://career.berkeley.edu/Grad/GradStatement.stm Statement of Purpose]
## Liste over [http://catalog.berkeley.edu fag] du har tenkt å ta. Lurt å sjekke hvor mange som tar de!
## Karakterutskrift.
## Kopi av et godkjenningsskjema, som kan anskaffes på Internsajonalt Hus
# Når man har fått denne invitasjonen så kan man sende en søknad til den internsajonale seksjonen til UC Berkeley.
# Så er det bare å anskaffe [http://www.usa.no visum] og flybilett.

== Hva koster det ==

Tilnærmet $1500 per fag.
{| class="wikitable"
|-
! Antall units
! Pris
! med lab
|-
| 1
| $425
| +100
|-
| 2
| $850
| +100
|-
| 3
| $1275
| +100
|-
| 4
| $1700
| +100
|-
|}

Dette er majoriteten av skoleutgiftene, men det kommer også en søknadsavgift på $100 og en internasjonal-student-registreingsavgift på $635 (1 semester) eller $1175 (2 semestre). Hoveddelen av denne utgiften er en obligatorisk helseforsikring, men da en norsk studenthelseforsikring er mye bedre (og billigere!), kan man søke om fritak for denne. Se detaljer nedenfor.

Dette koster omtrent et studieår på Berkeley (kun avgifter):
{| class="wikitable"
|-
! Utgifter
! Pris
|-
| Søknadsavgift
| $100
|-
| Internasjonal stud. reg. avgift
| $1175
|-
| Kursavgifter (uten lab, 30 units)
| $12750
|-
| TOEFL-test
| $150
|-
| SEVIS-avgift
| $100
|-
| Visum-avgift
| $131
|-
! Totalt
! $14406
|-
|}

I tillegg må man beregne ca. $6-800 i boutgifter per måned. Men, frykt ikke for løsninger som disse fins!

* [http://www.lanekassen.no/templates/Page____9098.aspx Lånekassen stiller med sitt!] Vanlig lån/stipend og skolepengestøtte.
* [https://www.intersek.ntnu.no/soknadsskjema/ Internasjonal seksjon har også noen tilbud.]
* [http://legathaandboken.no Ellers finnes det noen legater og slikt i norge og omegn også!]

== Fagtilbud ==

[http://catalog.berkeley.edu Fagene] er mange på Berkeley og der kan man ta alt fra ting som omhandler meksikansk og japansk kultur til nordiske språk. Nummereringen av fag er slik at:
* 1-99 tilsvarer fag på lower division
* 100-199 tilsvarer fag på upper division
* 200-299 tilsvarer fag på graduate nivå

== Godkjenning av fag ==
Fag som er lower division blir vanligvis ikke godkjent som en del av en norsk grad. For å få godkjent 60 studiepoeng må man ta fag som tilsammen utgjør 30 units på upper division nivå, eller 24 units på graduate nivå.

== Erfaringer ==

*Kan bli kaldt og det kan bli varmt
*Greit å ha kontroll på at du får penger fra Lånekassa, så vær tidlig ute med å få penger fra dem, så slipper du stresset med å ikke ha nok penger. Dette kan ordnes ved at noen fra UCBExtension sender deg et estimat på hva du skal betale, eller at du setter en ring rundt denne kostnaden på I-20-skjemaet (en kopi av skjemaet) du får fra UC Berkeley, og sender dette inn til Lånekassen.
*Skaff en forsikring slik at du kan få refundert de pengene for forsikringa du betalte for (~$1000 for ett år), som nevnt over. Smal sak med norsk studentforsikring (den norske er mye bedre), men pass på å søke om waiver innen fristen. Denne fristen er normalt noen uker etter studiestart, så bare snakk med Extension kontoret etter at du er ankommet Berkeley.

== Nyttige tips ==

En grei ting å gjøre kan være å lese andre studenters [https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=Rapport.fp5&-lay=www&-format=search.htm&-view rapporter] fra deres opphold.

Ellers er det greit å sjekke ut hvor [http://schedule.berkeley.edu 'populære' fagene er.]

Greit å gå på informasjonsmøte så tidlig som mulig.

Ta TOEFL-testen så tidlig som mulig.

== Se også ==

[[Utveksling]]

== Nyttige lenker ==

*[https://www.intersek.ntnu.no/letsgo/FMPro?-db=letsgo.fp5&-format=record%5fdetail.htm&-lay=internet%20database&-op=cn&university%20name=Berkeley&-max=20&-recid=1&-find= Mer info]
*[http://www.berkeley.edu/map/3dmap/3dmap.shtml Kart over universitetets områder og bygninger]

[[Kategori:Utveksling]]

University of California, Berkeley

2009-10-17T07:16:02Z

Vidarton: /* Erfaringer */

{{Infobox
|Fakta
|*'''Land:''' USA
*'''Beliggenhet:''' Berkeley, CA
*'''Studenter:''' 35000
*'''Nettsted:''' [http://berkeley.edu University of California, Berkeley]
}}

== Litt generell informasjon om UC Berkeley ==

Berkeley ble grunnlagt i 1868 og ligger litt utenfor San Fransisco i California, USA, på et sted som heter Berkeley. Kanskje ikke USAs beste universitet når det kommer til nanoteknologi, men de er noskå gode innen teknologi.
Kalles også UC Berkeley, Cal eller bare Berkeley.[[Bilde:450px-CampanileMtTamalpiasSunset-original.jpg|thumb|right|280px|[http://en.wikipedia.org/wiki/Sather_Tower Sather Tower (the Campanile)], San Fransisco Bay og div div div...]]

== Hvordan søke ==

Dette er en smule komplisert prosess, som man ikke burde la seg stoppe av.

# Man finner ut hvilke fag man skal ha og får dem [http://www.ntnu.no/studier/studier_i_utlandet/godkjenning_fag forhåndsgodkjent] av fakultet med [http://www.ntnu.no/eksternweb/multimedia/archive/00031/Forh_ndsgodkjennings_31079a.pdf dette] skjemaet.
# Ta [http://toefl.org TOEFL-test]
# For å få studere på Berkeley så må man få en invitasjon fra et fakultet for å komme med i et såkalt Concurrent Enrollment Program, og det får man ved å sende en søknad, eller cover letter, om å få en invitasjon til fakultetets leder eller nestleder. I denne søknaden bør man ha med en del ting:
## [http://career.berkeley.edu/Grad/GradStatement.stm Statement of Purpose]
## Liste over [http://catalog.berkeley.edu fag] du har tenkt å ta. Lurt å sjekke hvor mange som tar de!
## Karakterutskrift.
## Kopi av et godkjenningsskjema, som kan anskaffes på Internsajonalt Hus
# Når man har fått denne invitasjonen så kan man sende en søknad til den internsajonale seksjonen til UC Berkeley.
# Så er det bare å anskaffe [http://www.usa.no visum] og flybilett.

== Hva koster det ==

Tilnærmet $1500 per fag.
{| class="wikitable"
|-
! Antall units
! Pris
! med lab
|-
| 1
| $425
| +100
|-
| 2
| $850
| +100
|-
| 3
| $1275
| +100
|-
| 4
| $1700
| +100
|-
|}

Dette er majoriteten av skoleutgiftene, men det kommer også en søknadsavgift på $100 og en internasjonal-student-registreingsavgift på $635 (1 semester) eller $1175 (2 semestre), som har vist seg å for det meste kunne refunderes da det i hovedsak er en forsikring.

Dette koster omtrent et studieår på Berkeley (kun avgifter):
{| class="wikitable"
|-
! Utgifter
! Pris
|-
| Søknadsavgift
| $100
|-
| Internasjonal stud. reg. avgift
| $1175
|-
| Kursavgifter (uten lab, 30 units)
| $12750
|-
| TOEFL-test
| $150
|-
| SEVIS-avgift
| $100
|-
| Visum-avgift
| $131
|-
! Totalt
! $14406
|-
|}

I tillegg må man beregne ca. $6-800 i boutgifter per måned. Men, frykt ikke for løsninger som disse fins!

* [http://www.lanekassen.no/templates/Page____9098.aspx Lånekassen stiller med sitt!] Vanlig lån/stipend og skolepengestøtte.
* [https://www.intersek.ntnu.no/soknadsskjema/ Internasjonal seksjon har også noen tilbud.]
* [http://legathaandboken.no Ellers finnes det noen legater og slikt i norge og omegn også!]

== Fagtilbud ==

[http://catalog.berkeley.edu Fagene] er mange på Berkeley og der kan man ta alt fra ting som omhandler meksikansk og japansk kultur til nordiske språk. Nummereringen av fag er slik at:
* 1-99 tilsvarer fag på lower division
* 100-199 tilsvarer fag på upper division
* 200-299 tilsvarer fag på graduate nivå

== Godkjenning av fag ==
Fag som er lower division blir vanligvis ikke godkjent som en del av en norsk grad. For å få godkjent 60 studiepoeng må man ta fag som tilsammen utgjør 30 units på upper division nivå, eller 24 units på graduate nivå.

== Erfaringer ==

*Kan bli kaldt og det kan bli varmt
*Greit å ha kontroll på at du får penger fra Lånekassa, så vær tidlig ute med å få penger fra dem, så slipper du stresset med å ikke ha nok penger. Dette kan ordnes ved at noen fra UCBExtension sender deg et estimat på hva du skal betale, eller at du setter en ring rundt denne kostnaden på I-20-skjemaet (en kopi av skjemaet) du får fra UC Berkeley, og sender dette inn til Lånekassen.
*Skaff en forsikring slik at du kan få refundert de pengene for forsikringa du betalte for (~$1000 for ett år), som nevnt over. Smal sak med norsk studentforsikring (den norske er mye bedre), men pass på å søke om waiver innen fristen. Denne fristen er normalt noen uker etter studiestart, så bare snakk med Extension kontoret etter at du er ankommet Berkeley.

== Nyttige tips ==

En grei ting å gjøre kan være å lese andre studenters [https://www.intersek.ntnu.no/rapport/FMPro?-db=Rapport.fp5&-lay=www&-format=search.htm&-view rapporter] fra deres opphold.

Ellers er det greit å sjekke ut hvor [http://schedule.berkeley.edu 'populære' fagene er.]

Greit å gå på informasjonsmøte så tidlig som mulig.

Ta TOEFL-testen så tidlig som mulig.

== Se også ==

[[Utveksling]]

== Nyttige lenker ==

*[https://www.intersek.ntnu.no/letsgo/FMPro?-db=letsgo.fp5&-format=record%5fdetail.htm&-lay=internet%20database&-op=cn&university%20name=Berkeley&-max=20&-recid=1&-find= Mer info]
*[http://www.berkeley.edu/map/3dmap/3dmap.shtml Kart over universitetets områder og bygninger]

[[Kategori:Utveksling]]

TFY4235 - Numerisk fysikk

2009-05-24T09:25:48Z

Vidarton: Praktisk info

{{Infobox
|Fakta vår 2009
|*Foreleser: Alex Hansen
*Stud-ass: Ingen veiledning
*Vurderingsform: Arbeider (100 %)
*Eksamensdato: Hjemmeeksamen 29.mai - 1.juni
*Pensum: Kompendium i numerisk fysikk; Press, Flannery, Teukolsky og Vetterling: Numerical Recipes.
}}
{{Infobox
|Øvingsopplegg vår 2009
|* Antall øvinger: 12
* Innleveringssted: Ingen obligatoriske øvinger
}}

Emnet er ment å utstyre studentene med en verktøykasse med numeriske metoder som er i bruk eller under utvikling i numerisk fysikk.

'''Emner som tas opp i faget:'''

Skalar, vektor og parallellmaskiner, lineær algebra, endelig differansemetoder, stokastiske metoder, ordinære differensialligninger, partielle differensialligninger, optimalisering, lineær programmering, genetiske algoritmer, simulert størkning, Fouriermetoder, wavelet-analyse, Monte Carlo-metoder, molekylærdynamikk, kvantemekanikk, cellulære automater.

== Eksterne lenker ==

*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=TFY4235 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v09/?emnekode=TFY4235-1 Timeplan Vår09]

[[Kategori:Valgbare emner]]
[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag]]

Electron Energy-Loss Spectroscopy

2009-03-10T00:25:24Z

Vidarton: Redirect til TEM underpunkt

#REDIRECT [[Transmission_Electron_Microscopy#Electron_Energy-Loss_Spectroscopy]]

Transmission Electron Microscopy

2009-03-10T00:25:09Z

Vidarton:

Dette er et av to typer elektronmikroskop. Med en TEM får man god oppløsning, omtrent ned på atomært nivå. Denne saken sender elektroner ned gjennom et rør som innehar en del elektromagnetiske linser som får alt til å bli bra. Det er flere forskjellige ting man kan få ut av og gjøre med en TEM og noen forskjellige saker står derfor under.

== High Resolution TEM ==

Høy oppløsning. HØY!

== High Angle Annular Dark Field ==

Samme greie som i optisk mikroskopi, bare det at det ikke er samme greia allikevel.

== Electron Energy-Loss Spectroscopy ==
Hvis man fjerner den vanlige detektoren i en TEM, og i stedet lar elektronene passere igjennom et magnetisk prisme slik at de blir avbøyd på grunn av [[Lorentz-kraften]], vil man kunne filtrere elektronene etter energi. Dette fordi elektroner med høy energi, og dermed høy hastighet, vil kreve en lengre distanse til å bli avbøyd 90 grader enn elektroner som går saktere. Konsekvensen blir dermed at man får skilt ut elektronene i rommet basert på deres energi, på samme måte som man kan spre lys til et spekter vha. et optisk prisme.

Slik energiatskillelse er interessant siden elektroner som blir sendt gjennom en prøve i mange tilfeller vil tape litt energi. Energien elektronene taper skyldes vekselvirkninger med materialet i prøven, og energien elektronene taper vil dermed være karakteristisk for materialet det passerer igjennom.

== Energy Filtered TEM ==
Gitt et oppsett som ved [[EELS]], vil man etter det magnetiske prismet ha signalet spredd i rommet etter elektronenergi, og signalet vil være i [[resiprokt rom]]. Dette vil si at i et hvert "energibånd" (høydeutsnitt), vil ha et komplett romlig bilde av prøven. Hvis man da bruker et apertur til å kun velge seg ut elektroner med en viss energi, og konverterer signalet tilbake til reelt rom, vil man få et bildet av ''hvor i prøven elektroner med en viss energi kommer i fra''. Da forskjellige materialer gjerne gir større energitap for elektronene som passerer, vil man kunne bruke EFTEM til å lokalisere spesifikke materialer i prøven.

== Scanning TEM ==

Transmission Electron Microscopy

2009-03-10T00:13:39Z

Vidarton: /* Energy Filtered TEM */

STEM

2009-03-09T23:50:52Z

Vidarton: Redirect til TEM underpunkt

#REDIRECT [[Transmission_Electron_Microscopy#Scanning_TEM]]

EFTEM

2009-03-09T23:50:15Z

Vidarton: Redirect til TEM underpunkt

#REDIRECT [[Transmission_Electron_Microscopy#Energy_Filtered_TEM]]

Transmission Electron Microscopy

2009-03-09T23:45:07Z

Vidarton: Putter inn EFTEM og STEM i TEM

LaTeX

2009-02-13T10:41:36Z

Vidarton: /* Diverse */

Et nyttig format som lar deg skrive [[rapport |rapporter]] meget enkelt. LaTeX er et format som må behandles av et typesettingsystem (TeX) for så å lage det endelige dokumentet. Dette er forskjellig i fra andre programmer som f.eks. Word, hvor du til enhver tid jobber direkte på det endelige
dokumentet slik det vil se ut. Fordelene med dette er at det blir lettere å jobbe med større dokument da programmet ikke trenger å formatere teksten hele tiden. Ellers forenkler LaTeX mange vanlige problemstillinger som kryssreferanser (eksempelvis til figurer eller likninger), seksjonering, matematisk likninger, sitering, layout, samt eventuelt orddeling ved linjeskift. LaTeX har også et hav med ekstrapakker som hjelper deg med alt fra å få korrekt formatering av fysiske enheter (SIUnits), kjemiske strukturformler, til å legge til mer esoteriske funksjoner innen notasjon og layout.

== Dokumentoppsett ==
Først i dokumentet spesifiserer man alt av innstillinger osv. som skal gå til typesettingsprogrammet. De viktigste tingene man gjør her er å spesifisere dokumenttype (\documentclass), og å inkludere eventuelle ekstrapakker man ønsker (\usepackage). Når man er ferdig med dette spesifiserer man starten på selve dokumentet med kommandoen \begin{document}. Man kan ellers til et hvert tidspunkt skille ut en del av innholdet i en annen fil, for så å inkludere det der man ønsker med kommandoen \input{filnavn} (filen antaes å være i samme mappe og med filendelsen .tex). Et tips er å holde selve innholdet fraskilt fra innstillingene ved å skille innholdet ut i en separat fil. Dette gjør det enkelt å gjenbruke innstillinger ved en senere anledning ved at man bare kopierer innstillingsfilen, og skriver en ny innholdsfil. Et grunnleggende eksempel på innstillinger som bør være med i rapporter kan sees i [[rapport#LaTeX rapportmal | rapportmalen]].

Skriver man på norsk, kan det være en fordel å laste packene babel med norsk som option for å gjøre om de engelske betegnelsene (f.eks. table, figure, abstract) til norsk. For å få æ,ø,å (og forsåvidt også ö,ä osv) kan man laste inn pakken inputenc med option latin1. Husk at disse pakkene kanskje må lastes ned separat.

<pre>
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[latin1]{inputenc}
</pre>

== Generell koding ==

=== Innholdsfortegnelse===
Ønsker man innholdsfortegnelse holder det å skrive

<pre>
\tableofcontents
</pre>

Og latex setter inn innholdsfortegnelse der du er i teksten. For å forsikre seg om at innholdsfortegnelsen stemmer, bør man skrive PDF-fila to ganger for at LaTeX skal få alle sidetall og avsnittnummer rett.

=== Bilder ===
Bilder kan settes inn slik for eksempel (det er sikkert lov å bare kopiere dette blindt men bytt ut noen navn):

<pre>
\begin{figure}[htbp] %htbp står bare for plassering, Google det om du vil har fler tips eller se link under
\centering
\includegraphics[height=5cm]{Bilde1} %evt kan [width=0.5\textwidth] være nyttig som option
\caption{Bla bla skrift under bildet}
\label{fig:1} %med denne kan man bare referere til bildet, uansett hvor det står ved å skrive bilde~\ref{fig:1}
\end{figure}
</pre>

=== Tabeller ===
Her er et forslag til å lage tabell. Den har linjer rundt hele seg og all skrift er sentrert. Det er også hint til litt annen koding her.
<pre>
\begin{table}[htbp]
\centering
\begin{tabular}{|c|c|c|}\hline
Prøve: & \emph{21A - As478} & \emph{21B - As 478}\\ \hline
L & \unit{7014}{\micro\metre} & \unit{7006}{\micro\metre} \\ \hline
a & \unit{4000}{\micro\metre} & \unit{4002}{\micro\metre} \\ \hline
b & \unit{4002}{\micro\metre} & \unit{4004}{\micro\metre} \\ \hline
c & \unit{101,5}{\micro\metre} & \unit{103}{\micro\metre} \\ \hline
p & \unit{485,3}{\micro\metre} & \unit{488,88}{\micro\metre} \\ \hline
w & \unit{510}{\micro\metre} & \unit{516,5}{\micro\metre} \\ \hline
$h_{kontakt}$ & \unit{0,2}{\micro\metre} & \unit{0,2}{\micro\metre} \\ \hline
$h_{ets}$ & \unit{4,5}{\micro\metre} & \unit{4,5}{\micro\metre} \\ \hline
\end{tabular}
\caption{Tabell over alle målte verdier på Hallbarens størrelse.}
\label{tab:1}
\end{table}
</pre>

=== Formler ===

==== For seg selv ====

Formler kan skrives for seg selv, både nummerert eller ikke.

Følgende blir en ligning som er nummerert og kan linkes til med ~\eqref{eq:1} eller ~\ref{eq:1}.
<pre>
\begin{equation}
\vec{F} = q \vec{E} + q \vec{v} \times \vec{B}
\label{eq:1}
\end{equation}
</pre>

Følgende blir en unummerert ligning som heller ikke er laget for å refereres til da dette vil være noe merkelig i og med at den ikke er nummerert.
<pre>
\begin{equation}
1-2:\quad V_{12}=216,566I- 0,509\cdot10^{-9} \Rightarrow R_{12}= \unit{216,6}{\ohm}\nonumber
\end{equation}
</pre>

==== I tekst ====

Når man bare skal skrive en liten formel eller noe litt matematisk i selve teksten så putter man bare $ foran og bak det man skal skrive og så fikser LaTeX-programmet biffen.

Eksempel:
<pre>
...der $\sigma = \frac{1}{\rho}$. $\rho$ er resistiviteten...
</pre>

===Referanser===
Referanser til andre steder i teksten gjøres ved at man legger til en label til stedet man vil referere til med kommandoen \label{dinlabelher}. Man kan lage label for f.eks. ligninger, avsnitt og figurer, men for figurer må labelen defineres etter at caption er definert. For å referere til delen man har gitt label, skriv inn \ref{dinlabelher}, og laTeX henter nummeret på ligningen, avsnittet eller figuren. LaTeX får ikke alltid riktige referanser første gang man skriver til PDF (Typisk "se figur ??"), så gjør alltid dette to ganger for å få referansene riktig.

<pre>
\begin{equation} \label{kulevolum}
V=\frac{4 \pi r^2}{3}
\end{equation}
Volumet av kula med radius = 1 blir 4/3 $pi$ fra formel \ref{kulevolum}.
</pre>

===Fotnoter===
Fotnoter legges inn ved å skrive \footnote{Teksten som skal stå i fotnota} der du ønsker en fotnote.

=== Sitering ===
For å legge til en skikkelig kildereferanse er det vanlig å bruke verktøyet BiBTeX. Dette kommer med de fleste distribusjonen av LaTeX, og mange redigeringsverktøy har innebygget støtte for dette (eksempelvis WinEdt). Kilder i rapporten legges i en egen fil (med filendelse .bib) skrevet i BiBTeX format[http://en.wikipedia.org/wiki/BibTeX], og siteres så ved kommandoen \cite{kildenavn}. Referanselisten inkluderes så der du ønsker ved hjelp av kommandoen \bibliography{refereanse_filnavn}. Siteringsstilen kan endres ved å bruke kommandoen \bibliographystyle{stilnavn}, hvor et vanlig stilnavn er ''plain'', hvor da referansene simpelthen er tall. Forskjellige fagmiljø har innarbeidet forskjellige siteringsstiler, og noen steder ønsker man siteringen på typen (Forfatter, Årstall).

== Diverse ==

=== Formatfiksing ===

Om man ikke er helt fornøyd med formatet, eller dokumentklassen, (\documentclass[12pt, a4paper]{article}) altså article i dette tilfellet, så kan man redigere dette rimelig greit. Bare å finne fila article.cls, samt srticle.sty, disse kan åpnes i alle tekstbehandlingsprgrammer (tror jeg), men det er nok best å enten åpne den i PCTeX Wordpad, NotePad. LaTeX-programmet er nok en smule enklere, men Wordpad funka greit det også. I alle fall så er det bare å søke seg fram til det du vil rette på. I .cls trenger du bare å linke til .sty-fila, så den er i alle fall grei å fikse på.

I starten kan det være greit å prøve enkle ting som å forandre litt engelske presettnavn slik at de blir norske. '''Men husk for all del å lagre dette som nye filer!'''
Ting man skal rette på kan man enten søke etter på Google eller leite etter i henhold til funksjonsnavn. Bare å søke etter appendix om man skal forandre noe som angår den funskjonen også videre. Bare fantasien og kunnskapen/forståelsen av hva som står der som setter grenser for hva man kan gjøre, og blir man god nok (les: gidder) så kan man lage sitt helt egne oppsett/format.

=== Hyperlenker ===
Å følge referanser frem og tilbake i en PDF kan ofte bli litt slitsomt. Da er det fint å inkludere pakken ''hyperref''. Dette gjøres best ved å legge til \usepackage{hyperref} på '''slutten''' av dokumentet, da pakken overskriver en del kommandoer. Hvis du ikke legger den til på slutten risikerer du at andre pakker overskriver disse igjen. Det denne pakken gjør er å lage klikkbare lenker ut av innholdsfortegnelsen, referanser, siteringer, etc. Hvis man bruker standardinnstillingene vil lenkene sees i PDF-en som fargede rammer rundt den teksten som er klikkbar. Disse boksene vil ikke vises i utskrift av dokumentet. Pakken kan også brukes til å gjøre internettadresser klikkbar, enten ved \href{URL}{text}, eller \url{URL}. Den siste er å foretrekke hvis du vil at nettadressen også skal være tilgjengelig i utskrevne utgaver.

== Linker ==
*[http://en.wikibooks.org/wiki/LaTeX LaTeX - wikibooks]

LaTeX

2009-02-13T10:25:33Z

Vidarton: /* Sitering */

Et nyttig format som lar deg skrive [[rapport |rapporter]] meget enkelt. LaTeX er et format som må behandles av et typesettingsystem (TeX) for så å lage det endelige dokumentet. Dette er forskjellig i fra andre programmer som f.eks. Word, hvor du til enhver tid jobber direkte på det endelige
dokumentet slik det vil se ut. Fordelene med dette er at det blir lettere å jobbe med større dokument da programmet ikke trenger å formatere teksten hele tiden. Ellers forenkler LaTeX mange vanlige problemstillinger som kryssreferanser (eksempelvis til figurer eller likninger), seksjonering, matematisk likninger, sitering, layout, samt eventuelt orddeling ved linjeskift. LaTeX har også et hav med ekstrapakker som hjelper deg med alt fra å få korrekt formatering av fysiske enheter (SIUnits), kjemiske strukturformler, til å legge til mer esoteriske funksjoner innen notasjon og layout.

== Dokumentoppsett ==
Først i dokumentet spesifiserer man alt av innstillinger osv. som skal gå til typesettingsprogrammet. De viktigste tingene man gjør her er å spesifisere dokumenttype (\documentclass), og å inkludere eventuelle ekstrapakker man ønsker (\usepackage). Når man er ferdig med dette spesifiserer man starten på selve dokumentet med kommandoen \begin{document}. Man kan ellers til et hvert tidspunkt skille ut en del av innholdet i en annen fil, for så å inkludere det der man ønsker med kommandoen \input{filnavn} (filen antaes å være i samme mappe og med filendelsen .tex). Et tips er å holde selve innholdet fraskilt fra innstillingene ved å skille innholdet ut i en separat fil. Dette gjør det enkelt å gjenbruke innstillinger ved en senere anledning ved at man bare kopierer innstillingsfilen, og skriver en ny innholdsfil. Et grunnleggende eksempel på innstillinger som bør være med i rapporter kan sees i [[rapport#LaTeX rapportmal | rapportmalen]].

Skriver man på norsk, kan det være en fordel å laste packene babel med norsk som option for å gjøre om de engelske betegnelsene (f.eks. table, figure, abstract) til norsk. For å få æ,ø,å (og forsåvidt også ö,ä osv) kan man laste inn pakken inputenc med option latin1. Husk at disse pakkene kanskje må lastes ned separat.

<pre>
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[latin1]{inputenc}
</pre>

== Generell koding ==

=== Innholdsfortegnelse===
Ønsker man innholdsfortegnelse holder det å skrive

<pre>
\tableofcontents
</pre>

Og latex setter inn innholdsfortegnelse der du er i teksten. For å forsikre seg om at innholdsfortegnelsen stemmer, bør man skrive PDF-fila to ganger for at LaTeX skal få alle sidetall og avsnittnummer rett.

=== Bilder ===
Bilder kan settes inn slik for eksempel (det er sikkert lov å bare kopiere dette blindt men bytt ut noen navn):

<pre>
\begin{figure}[htbp] %htbp står bare for plassering, Google det om du vil har fler tips eller se link under
\centering
\includegraphics[height=5cm]{Bilde1} %evt kan [width=0.5\textwidth] være nyttig som option
\caption{Bla bla skrift under bildet}
\label{fig:1} %med denne kan man bare referere til bildet, uansett hvor det står ved å skrive bilde~\ref{fig:1}
\end{figure}
</pre>

=== Tabeller ===
Her er et forslag til å lage tabell. Den har linjer rundt hele seg og all skrift er sentrert. Det er også hint til litt annen koding her.
<pre>
\begin{table}[htbp]
\centering
\begin{tabular}{|c|c|c|}\hline
Prøve: & \emph{21A - As478} & \emph{21B - As 478}\\ \hline
L & \unit{7014}{\micro\metre} & \unit{7006}{\micro\metre} \\ \hline
a & \unit{4000}{\micro\metre} & \unit{4002}{\micro\metre} \\ \hline
b & \unit{4002}{\micro\metre} & \unit{4004}{\micro\metre} \\ \hline
c & \unit{101,5}{\micro\metre} & \unit{103}{\micro\metre} \\ \hline
p & \unit{485,3}{\micro\metre} & \unit{488,88}{\micro\metre} \\ \hline
w & \unit{510}{\micro\metre} & \unit{516,5}{\micro\metre} \\ \hline
$h_{kontakt}$ & \unit{0,2}{\micro\metre} & \unit{0,2}{\micro\metre} \\ \hline
$h_{ets}$ & \unit{4,5}{\micro\metre} & \unit{4,5}{\micro\metre} \\ \hline
\end{tabular}
\caption{Tabell over alle målte verdier på Hallbarens størrelse.}
\label{tab:1}
\end{table}
</pre>

=== Formler ===

==== For seg selv ====

Formler kan skrives for seg selv, både nummerert eller ikke.

Følgende blir en ligning som er nummerert og kan linkes til med ~\eqref{eq:1} eller ~\ref{eq:1}.
<pre>
\begin{equation}
\vec{F} = q \vec{E} + q \vec{v} \times \vec{B}
\label{eq:1}
\end{equation}
</pre>

Følgende blir en unummerert ligning som heller ikke er laget for å refereres til da dette vil være noe merkelig i og med at den ikke er nummerert.
<pre>
\begin{equation}
1-2:\quad V_{12}=216,566I- 0,509\cdot10^{-9} \Rightarrow R_{12}= \unit{216,6}{\ohm}\nonumber
\end{equation}
</pre>

==== I tekst ====

Når man bare skal skrive en liten formel eller noe litt matematisk i selve teksten så putter man bare $ foran og bak det man skal skrive og så fikser LaTeX-programmet biffen.

Eksempel:
<pre>
...der $\sigma = \frac{1}{\rho}$. $\rho$ er resistiviteten...
</pre>

===Referanser===
Referanser til andre steder i teksten gjøres ved at man legger til en label til stedet man vil referere til med kommandoen \label{dinlabelher}. Man kan lage label for f.eks. ligninger, avsnitt og figurer, men for figurer må labelen defineres etter at caption er definert. For å referere til delen man har gitt label, skriv inn \ref{dinlabelher}, og laTeX henter nummeret på ligningen, avsnittet eller figuren. LaTeX får ikke alltid riktige referanser første gang man skriver til PDF (Typisk "se figur ??"), så gjør alltid dette to ganger for å få referansene riktig.

<pre>
\begin{equation} \label{kulevolum}
V=\frac{4 \pi r^2}{3}
\end{equation}
Volumet av kula med radius = 1 blir 4/3 $pi$ fra formel \ref{kulevolum}.
</pre>

===Fotnoter===
Fotnoter legges inn ved å skrive \footnote{Teksten som skal stå i fotnota} der du ønsker en fotnote.

=== Sitering ===
For å legge til en skikkelig kildereferanse er det vanlig å bruke verktøyet BiBTeX. Dette kommer med de fleste distribusjonen av LaTeX, og mange redigeringsverktøy har innebygget støtte for dette (eksempelvis WinEdt). Kilder i rapporten legges i en egen fil (med filendelse .bib) skrevet i BiBTeX format[http://en.wikipedia.org/wiki/BibTeX], og siteres så ved kommandoen \cite{kildenavn}. Referanselisten inkluderes så der du ønsker ved hjelp av kommandoen \bibliography{refereanse_filnavn}. Siteringsstilen kan endres ved å bruke kommandoen \bibliographystyle{stilnavn}, hvor et vanlig stilnavn er ''plain'', hvor da referansene simpelthen er tall. Forskjellige fagmiljø har innarbeidet forskjellige siteringsstiler, og noen steder ønsker man siteringen på typen (Forfatter, Årstall).

== Diverse ==

=== Formatfiksing ===

Om man ikke er helt fornøyd med formatet, eller dokumentklassen, (\documentclass[12pt, a4paper]{article}) altså article i dette tilfellet, så kan man redigere dette rimelig greit. Bare å finne fila article.cls, samt srticle.sty, disse kan åpnes i alle tekstbehandlingsprgrammer (tror jeg), men det er nok best å enten åpne den i PCTeX Wordpad, NotePad. LaTeX-programmet er nok en smule enklere, men Wordpad funka greit det også. I alle fall så er det bare å søke seg fram til det du vil rette på. I .cls trenger du bare å linke til .sty-fila, så den er i alle fall grei å fikse på.

I starten kan det være greit å prøve enkle ting som å forandre litt engelske presettnavn slik at de blir norske. '''Men husk for all del å lagre dette som nye filer!'''
Ting man skal rette på kan man enten søke etter på Google eller leite etter i henhold til funksjonsnavn. Bare å søke etter appendix om man skal forandre noe som angår den funskjonen også videre. Bare fantasien og kunnskapen/forståelsen av hva som står der som setter grenser for hva man kan gjøre, og blir man god nok (les: gidder) så kan man lage sitt helt egne oppsett/format.

== Linker ==
*[http://en.wikibooks.org/wiki/LaTeX LaTeX - wikibooks]

TFY4330 - Nanoverktøy

2009-01-18T14:50:18Z

Vidarton: Forskyvning av øvingsopplegg pga. Åretur

{{Infobox
|Fakta vår 2009
|*Foreleser: Antonius T. J. van Helvoort (Ton van Helvoort)
*Stud-ass: Vidar Tonaas Fauske
*Vurderingsform: Skriftlig eksamen(50%), arbeider(50%)
*Eksamensdato: 28. mai
}}

{{Infobox
|Øvingsopplegg vår 2009
|* Frivillige øvinger torsdager fra 14 til 16, i bestemte uker
}}

{{Infobox
|Lab vår 2009
|* Info om lab
}}

== Faginformasjon ==
Innføring i teori for materialer i forskjellige faser, krystallografi og "probe-matter"-interaksjon.
Innføring i eksperimentelle metoder:
Diffraksjonsteknikker: XRD og elektrondiffraksjon.
Spektroskopi: EDS, EELS, XPS, optisk spektroskopi, Auger.
Mikroskopi: lysmikroskopi, TEM, SEM, SPM, SNOM.
Manipulering: STM/AFM, optiske pinsetter, FIB, etc

== Øvingsopplegg ==
Det er ikke obligatoriske regneøvinger i faget, men enkle laboratorieøvinger og større labrapporter. Våren 2008 skulle det leveres [[Rapport|rapporter]] etter Optics 1 og Optics 2 lab, og tilslutt en case study, som er en samlerapport av alle de tidligere labøktene. Den foreløpige øvingsplanen er som følger:

{| frame=box rules="all"
!WEEK !! TOPIC
|-
| 7 || Crystallography
|-
| 9(Tuesday) || Scattering, structure factors and XRD
|-
| 10 || Electron microscopy I
|-
| 12 || Electron microscopy II (electron diffraction)
|-
| 13 || Miscellaneous I
|-
| 14 || Spectroscopy
|-
| 17 || Miscellaneous II
|-
| 18 || Miscellaneous III (exam08)
|}

== Liste over forkortelser i Nanoverktøy ==
Listen er ikke utfyllende

*[[BF]] - Bright Field
*[[DF]] - Dark Field
*[[PC]] - Phase Contrast
*[[SPM]] - Surface Probe Microscopy
*[[AFM]] - Atomic Force Microscopy
*[[STM]] - Scanning Tunneling Microscopy
*[[XRD]] - X-Ray Diffraction
*[[EDS]] - Energy Dispersive Spectroscopy
*[[EELS]] - Electron Energy-Loss Spectroscopy
*[[XPS]] - X-ray Photon Spectroscopy
*[[TEM]] - Transmission Electron Microscopy
*[[HRTEM]] - High Resolution Transmission Electron Microscopy
*[[SEM]] - Scanning Electron Microscopy
*[[FIB]] - Focused Ion Beam
*[[HAADF]] - High Angle Annular Dark Field
*[[EFTEM]] - Energy Filtered TEM
*[[STEM]] - Scanning TEM

== Eksterne linker ==

*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=TFY4330 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v09/?emnekode=TFY4330-1 Timeplan Vår09]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 4. semester]]
[[Kategori:Fag]]

LaTeX

2009-01-07T02:03:03Z

Vidarton:

Et nyttig format som lar deg skrive [[rapport |rapporter]] meget enkelt. LaTeX er et format som må behandles av et typesettingsystem (TeX) for så å lage det endelige dokumentet. Dette er forskjellig i fra andre programmer som f.eks. Word, hvor du til enhver tid jobber direkte på det endelige
dokumentet slik det vil se ut. Fordelene med dette er at det blir lettere å jobbe med større dokument da programmet ikke trenger å formatere teksten hele tiden. Ellers forenkler LaTeX mange vanlige problemstillinger som kryssreferanser (eksempelvis til figurer eller likninger), seksjonering, matematisk likninger, sitering, layout, samt eventuelt orddeling ved linjeskift. LaTeX har også et hav med ekstrapakker som hjelper deg med alt fra å få korrekt formatering av fysiske enheter (SIUnits), kjemiske strukturformler, til å legge til mer esoteriske funksjoner innen notasjon og layout.

== Dokumentoppsett ==
Først i dokumentet spesifiserer man alt av innstillinger osv. som skal gå til typesettingsprogrammet. De viktigste tingene man gjør her er å spesifisere dokumenttype (\documentclass), og å inkludere eventuelle ekstrapakker man ønsker (\usepackage). Når man er ferdig med dette spesifiserer man starten på selve dokumentet med kommandoen \begin{document}. Man kan ellers til et hvert tidspunkt skille ut en del av innholdet i en annen fil, for så å inkludere det der man ønsker med kommandoen \input{filnavn} (filen antaes å være i samme mappe og med filendelsen .tex). Et tips er å holde selve innholdet fraskilt fra innstillingene ved å skille innholdet ut i en separat fil. Dette gjør det enkelt å gjenbruke innstillinger ved en senere anledning ved at man bare kopierer innstillingsfilen, og skriver en ny innholdsfil. Et grunnleggende eksempel på innstillinger som bør være med i rapporter kan sees i [[rapport#LaTeX rapportmal | rapportmalen]].

== Generell koding ==

=== Bilder ===
Bilder kan settes inn slik for eksempel (det er sikkert lov å bare kopiere dette blindt men bytt ut noen navn):

<pre>
\begin{figure}[htbp] %htbp står bare for plassering, Google det om du vil har fler tips eller se link under
\centering
\includegraphics[height=5cm]{Bilde1}
\caption{Bla bla skrift under bildet}
\label{fig:1} %med denne kan man bare referere til bildet, uansett hvor det står ved å skrive bilde~\ref{fig:1}
\end{figure}
</pre>

=== Tabeller ===
Her er et forslag til å lage tabell. Den har linjer rundt hele seg og all skrift er sentrert. Det er også hint til litt annen koding her.
<pre>
\begin{table}[htbp]
\centering
\begin{tabular}{|c|c|c|}\hline
Prøve: & \emph{21A - As478} & \emph{21B - As 478}\\ \hline
L & \unit{7014}{\micro\metre} & \unit{7006}{\micro\metre} \\ \hline
a & \unit{4000}{\micro\metre} & \unit{4002}{\micro\metre} \\ \hline
b & \unit{4002}{\micro\metre} & \unit{4004}{\micro\metre} \\ \hline
c & \unit{101,5}{\micro\metre} & \unit{103}{\micro\metre} \\ \hline
p & \unit{485,3}{\micro\metre} & \unit{488,88}{\micro\metre} \\ \hline
w & \unit{510}{\micro\metre} & \unit{516,5}{\micro\metre} \\ \hline
$h_{kontakt}$ & \unit{0,2}{\micro\metre} & \unit{0,2}{\micro\metre} \\ \hline
$h_{ets}$ & \unit{4,5}{\micro\metre} & \unit{4,5}{\micro\metre} \\ \hline
\end{tabular}
\caption{Tabell over alle målte verdier på Hallbarens størrelse.}
\label{tab:1}
\end{table}
</pre>

=== Formler ===

==== For seg selv ====

Formler kan skrives for seg selv, både nummerert eller ikke.

Følgende blir en ligning som er nummerert og kan linkes til med ~\eqref{eq:1} eller ~\ref{eq:1}.
<pre>
\begin{equation}
\vec{F} = q \vec{E} + q \vec{v} \times \vec{B}
\label{eq:1}
\end{equation}
</pre>

Følgende blir en unummerert ligning som heller ikke er laget for å refereres til da dette vil være noe merkelig i og med at den ikke er nummerert.
<pre>
\begin{equation}
1-2:\quad V_{12}=216,566I- 0,509\cdot10^{-9} \Rightarrow R_{12}= \unit{216,6}{\ohm}\nonumber
\end{equation}
</pre>

==== I tekst ====

Når man bare skal skrive en liten formel eller noe litt matematisk i selve teksten så putter man bare $ foran og bak det man skal skrive og så fikser LaTeX-programmet biffen.

Eksempel:
<pre>
...der $\sigma = \frac{1}{\rho}$. $\rho$ er resistiviteten...
</pre>

=== Sitering ===
For å legge til en skikkelig kildereferanse er det vanlig å bruke verktøyet BiBTeX. Dette kommer med de fleste distribusjonen av LaTeX, og mange redigeringsverktøy har innebygget støtte for dette (eksempelvis WinEdt). Kilder i rapporten legges i en egen fil (med filendelse .bib) skrevet i BiBTeX format[http://en.wikipedia.org/wiki/BibTeX], og siteres så ved kommandoen \cite{kildenavn}. Kildereferansen inkluderes så der du ønsker ved hjelp av kommandoen \bibliography{refereanse_filnavn}. Siteringsstilen kan endres ved å bruke kommandoen \bibliographystyle{stilnavn}, hvor et vanlig stilnavn er ''plain'', hvor da referansene simpelthen er tall. Forskjellige fagmiljø har innarbeidet forskjellige siteringsstiler, og noen steder ønsker man siteringen på typen (Forfatter, Årstall).

== Diverse ==

=== Formatfiksing ===

Om man ikke er helt fornøyd med formatet, eller dokumentklassen, (\documentclass[12pt, a4paper]{article}) altså article i dette tilfellet, så kan man redigere dette rimelig greit. Bare å finne fila article.cls, samt srticle.sty, disse kan åpnes i alle tekstbehandlingsprgrammer (tror jeg), men det er nok best å enten åpne den i PCTeX Wordpad, NotePad. LaTeX-programmet er nok en smule enklere, men Wordpad funka greit det også. I alle fall så er det bare å søke seg fram til det du vil rette på. I .cls trenger du bare å linke til .sty-fila, så den er i alle fall grei å fikse på.

I starten kan det være greit å prøve enkle ting som å forandre litt engelske presettnavn slik at de blir norske. '''Men husk for all del å lagre dette som nye filer!'''
Ting man skal rette på kan man enten søke etter på Google eller leite etter i henhold til funksjonsnavn. Bare å søke etter appendix om man skal forandre noe som angår den funskjonen også videre. Bare fantasien og kunnskapen/forståelsen av hva som står der som setter grenser for hva man kan gjøre, og blir man god nok (les: gidder) så kan man lage sitt helt egne oppsett/format.

== Linker ==
*[http://en.wikibooks.org/wiki/LaTeX LaTeX - wikibooks]

Rapport

2009-01-07T01:14:43Z

Vidarton: /* Innholdsfortegnelse */

I løpet av studiet kommer man etterhvert over det uhyggelige fenomenet kalt "skrive rapport", gjerne av typen labrapport. De fleste får veldig lite trening i dette i løpet av de første tre semestrene, og da kommer det ofte som et lite sjokk da man plutselig skal skrive skikkelige labrapporter i fag som [[TFY4330 - Nanoverktøy]]. Under følger en oversikt over hovedmomentene som skal med i en slik rapport, samt noen generelle rapporttips. Til slutt er en grunnleggende rapportmal skrevet i [[LaTeX]] som inneholder hovedmomentene samt noen eksempler på LaTeX-bruk. LaTeX kan virke unødvendig komplisert ved første øyekast, men for vitenskapelige rapporter er det et meget kraftig verktøy.

== Forsiden ==
Forsiden på rapporten bør selvfølgelig inneholde tittel og forfattere, men gjerne også dato og sammendraget (se under) hvis det er plass.

== Innledning ==
Etter forsiden kommer innledningen. Denne bør fortelle om bakgrunnen for arbeidet, altså hvorfor prosjektet ble satt i gang, hvilke mål man prøver å oppnå, og annen generell bakgrunnsinfo som forteller leseren om hvorfor det er interessant å lese videre.

== Innholdsfortegnelse ==
Dette er selvsagt, de fleste profesjonelle skriveverktøy (LaTeX, Word) ordner dette automatisk.

== Teori ==
Dette kapittelet skal forklare bakenforliggende teori og formler som blir brukt til å oppnå resultatene. Dette kan være alt fra å forklare instrumentenes virkemåte til hvilke statistiske modeller som ble brukt for å tilpasse dataene. Husk å nummerer formlene til senere referanse (igjen ordner LaTeX dette automatisk).

Formålet med teoriseksjonen er å gi leseren innsikt i verktøyene som ble brukt for å oppnå resultatene dine.

== Eksperimentelt ==
I denne delen blir eksperimentet eller eksperimentene forklart i detalj (så lenge det er relevant for resultatene man oppnår). Ingen resultater skal med her, dette er kun en oppsummering av hva som ble gjort, hvordan og med hvilken verktøy. Observasjoner gjort underveis skal også skrives her. Eksperimentelt skal skrives i passiv form, gjerne i perfektum (i.e. 20 mL metanol ble tilsatt reaksjonskolben under røring). Unngå halve setninger og stikkordsform, dette er fort å gjort å glemme dersom man skriver direkte av fra labjournal. Dersom flere eksperimenter av samme type blir gjort kan en oppsummering på begynnelsen være fordelaktig.

Formålet med denne seksjonen er å beskrive eksperimentene som ble gjort, både slik at de kan gjenskapes for å undersøke om resultatene stemmer, og for å beskrive hvordan resultatene ble oppnådd.

== Resultater ==
Oppnådde resultater presenteres her. Dette blir gjerne i form av tabeller, grafer, tall og bilder, men selvfølgelig kan resultater også beskrives med noe tekst. Husk at resultatene ikke skal diskuteres her, bare fremlegges. Dersom beregninger ble gjort for å få resultatene kan det gjerne refereres til det aktuelle avsnittet i teoriseksjonen.

Formålet med denne seksjonen er å presentere resultatene man har oppnådd på en ryddig og oversiktlig måte for leseren.

== Diskusjon ==
Her skal de relevante resultatene diskuteres, sammenliknes og fordøyes. Det er viktig at diskusjonen ikke blir en oppramsing av resultatene, og at det er kun det som ikke er opplagt ut fra resultatene som bør nevnes. Dette kan inkludere både argument for slutninger man gjør på grunnlag av resultater, samt diskusjon av mulige feilkilder, etc.

I diskusjonen foregår det ofte slutninger av typen "Resultat A indikerer B, og dersom dette sammenliknes med resultat C underbygger dette påstand D". Legg merke til passiv form (i.e. ikke ''dersom vi sammenlikner dette med...'', men ''dersom dette sammenliknes med...'').

Dersom det er aktuelt kan ubesvarte problemstillinger og videre arbeid også tas opp her.

Formålet med diskusjonen er å presentere dine syn og tolkninger av resultatene, underbygge eller forkaste hypotesene dine, samt nevne viktige moment som kan ha innvirkning på resultatene.

== Konklusjon ==
Hovedmomentene i diskusjonen blir tatt opp i konklusjonen. Et lite blikk på innledningen kan være gunstig for å få helhet i rapporten (noen som husker sirkelkomposisjon i stiler fra videregående?).

Formålet med konklusjonen er å gi leseren innsikt i hva diskusjonen dreiet seg om uten at den må gjennomgås i detalj.

== Sammendrag ==
Sammendraget (abstract) står på første side, men skrives gjerne mot slutten av rapporten. Der konklusjonen er en oppsummering av diskusjonen, er sammendraget en oppsummering av hele rapporten. Man nevner kjapt arbeidet som ble gjort, resultater som ble oppnådd og diskusjonen rundt dette. Sammendraget kan kanskje sees på som konklusjonen pluss arbeidet som ble gjort for å komme der.

Formålet er å gi en helhetlig gjennomgang av innholdet i rapporten på noen korte linjer, slik at den potensielle leseren kan avgjøre om rapporten inneholder det leseren er interessert i, og om den da er verdt å gjennomgå i detalj.

== LaTeX rapportmal ==
<pre>
\documentclass[12pt]{article}
\usepackage{graphicx, fullpage, float, url, overcite, wrapfig}
\title{Her kommer tittelen din\\[0.8cm] \Large{Her kommer undertittelen}\vspace{2cm}}
\author{Kai \and Andre deltakere}
\date{\today}

\begin{document}
\maketitle
\vspace{3cm}

\begin{abstract}
Skriv sammendrag her. Sammendrag er et sammendrag av det eksperimentelle og konklusjonen.
\end{abstract}

\pagebreak

\tableofcontents

\pagebreak

\section{Introduction}
Introduksjon, bakgrunnsinfo, hvorfor dette er interessant å undersøke.

\pagebreak

\section{Theory}
Brownsk bevegelse kan forklares ved å forene det mikroskopiske med det makroskopiske.
I dette tilfellet kombineres teoriene om vannmolekylenes stadige termiske
bevegelse med statiske lover for bevegelse av fulle mennesker.\cite{einstein}
\subsection{Test}
Testing equations:
\begin{equation}
\hat{f}(w)=\frac{1}{\sqrt{2\pi}}\int_{-\infty}^{\infty}f(x)e^{-iwx}dw
\end{equation}
Testing inline math: $2dsin(\theta)=n\lambda$

\section{Experimental}
Eksperimentelt. Husk passivt og objektivt.

\section{Results}
Presenter resultater, fremdeles objektiv.

\section{Discussion}
Diskutere resultatene, feilkilder, etc.

\section{Conclusion}
Oppsummere resultatene og diskusjonen.

\pagebreak

\begin{thebibliography}{9}
\bibitem{einstein}
Einstein, A. (1905), "\"{U}ber die von der molekularkinetischen Theorie der
Wärme geforderte Bewegung von in ruhenden Flüssigkeiten suspendierten Teilchen.", Annalen der Physik 17: 549-560
\end{thebibliography}
\end{document}
</pre>

Denne vil se [[media:Report_template.pdf|slik]] ut i pdf-format.

Lykke til med rapportskriving!

TFY4330 - Nanoverktøy

2009-01-07T01:10:40Z

Vidarton: Oppdaterte info om øvingsopplegg

{{Infobox
|Fakta vår 2009
|*Foreleser: Antonius T. J. van Helvoort (Ton van Helvoort)
*Stud-ass: Vidar Tonaas Fauske
*Vurderingsform: Skriftlig eksamen(50%), arbeider(50%)
*Eksamensdato: 28. mai
}}

{{Infobox
|Øvingsopplegg vår 2009
|* Frivillige øvinger torsdager fra 14 til 16, i bestemte uker
}}

{{Infobox
|Lab vår 2009
|* Info om lab
}}

== Faginformasjon ==
Innføring i teori for materialer i forskjellige faser, krystallografi og "probe-matter"-interaksjon.
Innføring i eksperimentelle metoder:
Diffraksjonsteknikker: XRD og elektrondiffraksjon.
Spektroskopi: EDS, EELS, XPS, optisk spektroskopi, Auger.
Mikroskopi: lysmikroskopi, TEM, SEM, SPM, SNOM.
Manipulering: STM/AFM, optiske pinsetter, FIB, etc

== Øvingsopplegg ==
Det er ikke obligatoriske regneøvinger i faget, men enkle laboratorieøvinger og større labrapporter. Våren 2008 skulle det leveres [[Rapport|rapporter]] etter Optics 1 og Optics 2 lab, og tilslutt en case study, som er en samlerapport av alle de tidligere labøktene. Den foreløpige øvingsplanen er som følger:

{| frame=box rules="all"
!WEEK !! TOPIC
|-
| 6 || Crystallography
|-
| 8(Tuesday) || Scattering, structure factors and XRD
|-
| 9 || Electron microscopy I
|-
| 11 || Electron microscopy II (electron diffraction)
|-
| 12 || Miscellaneous I
|-
| 13 || Spectroscopy
|-
| 17 || Miscellaneous II
|-
| 18 || Miscellaneous III (exam08)
|}

== Liste over forkortelser i Nanoverktøy ==
Listen er ikke utfyllende

*[[BF]] - Bright Field
*[[DF]] - Dark Field
*[[PC]] - Phase Contrast
*[[SPM]] - Surface Probe Microscopy
*[[AFM]] - Atomic Force Microscopy
*[[STM]] - Scanning Tunneling Microscopy
*[[XRD]] - X-Ray Diffraction
*[[EDS]] - Energy Dispersive Spectroscopy
*[[EELS]] - Electron Energy-Loss Spectroscopy
*[[XPS]] - X-ray Photon Spectroscopy
*[[TEM]] - Transmission Electron Microscopy
*[[HRTEM]] - High Resolution Transmission Electron Microscopy
*[[SEM]] - Scanning Electron Microscopy
*[[FIB]] - Focused Ion Beam
*[[HAADF]] - High Angle Annular Dark Field
*[[EFTEM]] - Energy Filtered TEM
*[[STEM]] - Scanning TEM

== Eksterne linker ==

*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=TFY4330 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v09/?emnekode=TFY4330-1 Timeplan Vår09]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 4. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4235

2008-12-30T15:23:10Z

Vidarton: TFY4235 flyttet til TFY4235 - Numerisk fysikk

#REDIRECT [[TFY4235 - Numerisk fysikk]]

TFY4235 - Numerisk fysikk

2008-12-30T15:23:10Z

Vidarton: TFY4235 flyttet til TFY4235 - Numerisk fysikk

{{Infobox
|Fakta vår 2009
|*Foreleser: Alex Hansen
*Stud-ass: ???
*Vurderingsform: Arbeider (100 %)
*Eksamensdato: N/A
*Pensum: Kompendium i numerisk fysikk; Press, Flannery, Teukolsky og Vetterling: Numerical Recipes.
}}
{{Infobox
|Øvingsopplegg vår 2009
|* Antall øvinger: ??
* Innleveringssted: ???
}}

Emnet er ment å utstyre studentene med en verktøykasse med numeriske metoder som er i bruk eller under utvikling i numerisk fysikk.

'''Emner som tas opp i faget:'''

Skalar, vektor og parallellmaskiner, lineær algebra, endelig differansemetoder, stokastiske metoder, ordinære differensialligninger, partielle differensialligninger, optimalisering, lineær programmering, genetiske algoritmer, simulert størkning, Fouriermetoder, wavelet-analyse, Monte Carlo-metoder, molekylærdynamikk, kvantemekanikk, cellulære automater.

== Eksterne lenker ==

*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=TFY4235 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v09/?emnekode=TFY4235-1 Timeplan Vår09]

[[Kategori:Valgbare emner]]
[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4235 - Numerisk fysikk

2008-12-30T15:22:49Z

Vidarton: Ny side: {{Infobox |Fakta vår 2009 |*Foreleser: Alex Hansen *Stud-ass: ??? *Vurderingsform: Arbeider (100 %) *Eksamensdato: N/A *Pensum: Kompendium i numerisk fysikk; Press, Flannery, Teukolsky og ...

Diskusjon:Field-effect transistor

2008-12-17T10:59:21Z

Vidarton:

AP's initial comment:
Er litt i tvil om dette egentlig burde være en egen side eller en del under måleteknikk. Siden har jo ganske mye bruksområde i andre fag, f.eks halvleder, men der er det jo egentlig produksjonsmetoden som er mer interessant.

Egentlig burde dette vel nesten vært laga som en no.wikipedia.org artikkel siden den ikke finnes:)

[http://no.wikipedia.org/wiki/Transistor#Felteffekt-transistorene Eksisterende no.wikipedia.org] ;) --[[Bruker:Vidarton|Vidarton]] 17. des 2008 kl. 10:59 (UTC)

Diskusjon:TMT4320 - Nanomaterialer

2008-12-15T00:16:33Z

Vidarton:

Hvilket spåk skal vi skrive på? Jeg stemmer på norsk--[[Bruker:Carlhuse|Carlhuse]] 12. des 2008 kl. 15:17 (UTC)

Stemmer for engelsk siden literaturen er på engelsk, så slipper vi å finne gode norske ord for terminologien. --[[Bruker:Goranb|Goranb]] 12. des 2008 kl. 15:42 (UTC)

Forøvrig synes jeg det er lurt å fjerne det som henger igjen av læringsmål i teksten etterhvert som vi fyller inn notater for kapitlene, ellers blir det veldig rotete.. --[[Bruker:Goranb|Goranb]] 12. des 2008 kl. 15:44 (UTC)

Prøv og ungå alt for lange undertitler i teksten--[[Bruker:Carlhuse|Carlhuse]] 13. des 2008 kl. 21:17 (UTC)

Det var jeg som la dem inn som undertitler i table of contents, tenkte ikke på at de var så lange.. --[[Bruker:Goranb|Goranb]] 13. des 2008 kl. 22:46 (UTC)

Dette er interessant både for dette faget og for andre fag i framtiden - nå som kompendiet begynner å få litt kjøtt på beina utgjør det nesten hele artikkelen. Er det slik vi ønsker å bruke artiklene om hvert enkelt fag? Eller bør vi heller trekke kompendiet ut i en egen artikkel (for eksempel kalt "Summary of TMT4320", "Kompendie i TMT4320" eller noe) og linke til den fra hovedartikkelen? Synspunkter..? --[[Bruker:Goranb|Goranb]] 14. des 2008 kl. 22:49 (UTC)

Veit at det blir litt lang artikkel, men å legge den eksternt er vel ikke akkurat noe som forkorter den(?). Synes egentlig at det er en fin fagside da det ikke er mye mer, dog man kan si mindre, å si om selve faget som ikke bare kan legges på i et avsnitt før selve kompendiet. Ser for meg at mer eller mindre like ting burde vært gjort for andre fagsider der ressurser og vilje er til for å gjøre det. --[[Bruker:Mariusuv|Mariusuv]] 14. des 2008 kl. 23:25 (UTC)

Er greit å ha en fagartikkel som denne, men føler ikke at alle fag trenger en like omstendelig artikkel. Det viktigste er at kompendiet ikke går ut over oversikteligheten til artikkelen. I alle tilfeller burde den ligge på fagartikkelen inntil grovarbeidet er unnagjort (dvs. ut denne uken). My 2¢ --[[Bruker:Vidarton|Vidarton]] 15. des 2008 kl. 00:16 (UTC)

TMT4320 - Nanomaterialer

2008-12-13T19:58:46Z

Vidarton: Reaksjonene hører ikke bare til kap 7

{{Infobox
|Fakta høst 2008
|*Foreleser: Fride Vullum
*Stud-ass: ?
*Vurderingsform: Skriftlig eksamen
*Eksamensdato: 18. desember
}}

{{Infobox
|Øvingsopplegg høst 2008
|* Antall godkjente: 6/12
* Innleveringssted: Utenfor R7
* Frist: Tirsdager 16:00 (?)
}}

== Kort om faget ==
Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemisk prinsipper for å lage nanomaterialer.

Stikkord: "Self-assembled" monolag ([[SAM]]) og hvordan disse kan formes ved myk litografi og "dip pen" nanolitografi, syntese av tredimensjonale multilag strukturer. Tynne filmer ved kjemisk gassfase deponering. Syntese av nanopartikler, nanostaver, nanorør og nanoledninger. Våtkjemiske syntese av oksidbaserte nanomaterialer. "Self-asembly" av kolloidale mikrokuler til fotoniske krystaller, porøse nanomaterialer, blokk-kopolymere som nanomaterialer. "Self assembly" av store byggeblokker til funksjonelle anordninger.

== Et lite kompendium i faget ==
Her vil det etterhvert vokse fram et lite kompendium i faget. Dette følger i utgangspunktet pensumlista som gjelder for høsten 2008.

===Chapter 2: Soft Lithography===
====Self-assembled monolayers (SAMs)====
*The typical example of a SAM is a layer of alkanethiols on a gold substrate.
*The S-H bond is cleaved on the gold surface and an Au-S covalent bond is formed.
*The alkanethiols are tilted off-axis from the normal. The angle depends on the gold surface. (30 °C for a {111} surface).
*The end group on the alkanethiols can be tailored to achieve different monolayer properties.

====PDMS stamp====
* PDMS = PolyDiMethylSiloxane
* A master (casting) of the stamp, with the desired pattern, is made with lithography. The master is silanized and made hydrophobic so removing the stamp becomes easier.
* Liquid PDMS is then poured into the master, after which it is cured and a finished PDMS stamp is removed from the master.
* The critical dimensions of the pattern are limited by the lithography techniques used, and for [[photolithography]] the wavelengths of the light used to expose the [[photoresist]] limits the dimensions. Typical CDs given are, for lateral dimensions within the range of 500nm-200µm, and for the height of patterns 200nm-20µm.
* The PDMS stamp can be dipped in alkanethiol solutions (or solutions of other molecules, collectively known as "chemical ink") and be stamped onto surfaces
* PDMS stamps work on both planar and curved surfaces
* For the stamp to properly print a pattern onto a surface, the molecules need to adhere to the stamp from the solution, but needs to adhere more strongly to the surface to be printed on.

====Hydrophilic / Hydrophobic stamps====
* The endgroup/terminal group on the alkanethiols (or other molecules used) determine the properties of the monolayer
* By introducing a wetability gradient or abrupt changes in wetability, different effects can be obtained
** Square drops, by having checkerboard square patterns of hydrophobic/hydrophilic monolayers, and condensating a vapor onto the surface
** Drops "running uphill" by having wetability gradients
====Printing thin films====
* As long as the adhesion between the chemical ink and the substrate is stronger than the adhesion between the ink and the stamp, printing thin films is no problem
* Metal thin films can be evaporated onto the stamp (evaporation gives homogenous and directional coatings, not covering the side walls on the stamp) and printed onto a substrate that has been primed with a SAM with exposed thiol groups (adheres strongly to the metal layer)
* This is a very gentle technique for metal film depositing, good for making contacts on fragile layers. Also good for making 3D stuctures by printing multiple layers.
====Electrically conducting SAMS====
* Electronic devices will always need to make electrical contact with SAMs
* Other, less gentle methods of metal deposition than printing with PDMS stamps (sputtering, CVD, etc) can cause the metal layer to penetrate the SAM
* Morale: Use stamps to deposit metals on SAMs!
====Patterning by photocatalysis====
* Photocatalysis is used to remove parts of a SAM (making patterns)
* Titania can photocatalytically decompose organic molecules.
* A quartz slide patterned with titanium dioxide in the required pattern is pressed against a wafer with the SAM on it.
* The assembly is exposed to UV irradiation, triggering the degeneration of the (organic) SAM

===Kapittel 3: Building layer-by-layer===
''Gøran er på saken.''

=== Kapittel 4: Nanocontact printing and writing ===

''Dag H. jobber med kap.4''
* Soft lithography and microcontact printing (sections 4.1-4.3 + lecture notes)
** Explain basic principles and explain advantages and limitations.
** Explain how a patterns printed with a PDMS stamp can be made smaller by manipulating the stamp or using other tricks.
** Explain how the properties of the ink and the contact time (reactive spreading) can influence the size of the patterns.
* Dip pen nanolithography
** Be able to explain basic principles and give a couple of examples of what it can be used for (no need to know exact details of each example). Examples that are good to know are that you can write for example solutions that can be transformed into metals or metal oxides by post-treatments such as temperature.
** Sol-gel DPN (section 4.10)
***DPN can be used to create nanoscale lines and dots to a surface of metal oxide
** Enzyme DPN (section 4.15)
***Enzyme DPN: A scanning microscope tip can be used to place an enzyme on a specific site on a biomolecule with nanometer presicion. This method leads to the possibility of bionanodegradable electronic and optical devices.
** Electrostatic DPN (section 4.16)
***Electrostatic DPN: Like thin films can be made of charged polyelectrolytes, an AFM tip can "draw" lines or structures of charged polymers with for example specific electrical properties to build nanoscale electronic devices.
** Electrochemical DPN (section 4.17)
***Electrochemical DPN: ???? (HJELP!!)
* Whittling of nanostructures (section 4.19)
** Only be able to explain basic principle
***The spatial extent of SAMs can be reduced by so-called "whittling". Whittling is an electrochemical desorption process where a voltage applied will cause ligands to desorbate. It has been found that the larger the accessibility of a molecule, the lower the desorbation voltage is (fig. 4.22)
* Nanoplotters and nanoblotters
** What are these and what can they be used for?
***Nanoplotter: Parallel cantilevers write SAM nanopatterns simultaneously.
***Nanoblotters: An PDMS inkwell has been created to deliver ink to the nanoplotter cantilever tips (fig. 4.26)
** Be able to explain basic principles.
* Combinatorial libraries
** Be able to explain the basic principle and how it is used to find new and improved materials.
***Combinatorial libraries: DPN can be used to put different materials together in the research of new material composition. With DPN, many different combinations can be made with small material amounts used.

=== Kapittel 5: Nano-rod, nanotube, nanowire self-assembly ===

''Dag H. skriver på denne også. Flere må legge til ting!!''

* Templates for synthesis of nanorods
** How to make Si and Al2O3 templates
*** Straight pores vs modulated diameter pores.
** Need to know basic principles behind both synthesis methods. Which parameters determine diameter, ordering, length etc?

* How are these templates used to make nanorods and nanotubes
** Complete filling gives nanorods – electrodepositionI (also called electroplating) and electroless depositionII. Be able to explain the synthesis route for these two methods.
** Partial filling gives nanotubes – spontaneous wetting using sol-gel or grow layer-by-layer using CVD or ALD.
** Modulated composition nanorods.
* Magnetic nanorods (sections 5.7 and 5.8)
** Explain how they assemble based on the geometry of the magnetic segment.
** Explain how magnetic nanorods can be used to separate specific molecules from a solution.
* Be able to explain how you can make nanorods with both axial and radial composition profiles. Which methods can be used? Also be able to explain how nanorods with a radial composition profile can be used to make nanotubes.
* Single crystal nanowires
** Synthesis methods
*** VLS synthesis (section 5.15)
*** SFLS synthesis (section 5.17)
*** Pulsed laser deposition
** How can you make them branch out?
** Nanowire quantum size effects (section 5.18)
** Alignment methods
*** Electric field based alignment
*** Microfluidic approach
*** Langmuir-Blodgett
** How can you get the nanowires to grow in ordered arrays either parallel or perpendicular to the substrate? (Identical to methods used for carbon nanotubes)
** Application areas
*** LED – be able to explain briefly how to make a nanowire LED and what the important factors are to make a good quality device.
*** Transistors – be able to explain briefly how you can make a simple transistor and how it can be used as a sensor by exploiting adsorption dependent conductivity.
*** Nanowire UV photodetector (section 5.35)
* Simplifying complex nanowires (section 5.36 and lecture notes)
** Template method
** Hydrothermal synthesis
* Electrospinning (sections 5.39, 5.40 and lecture notes)
* Carbon nanotubes (sections 5.41, 5.42, 5.44, 5.45-5.48 and lecture notes)
** What are carbon nanotubes? Be able to describe the three different structures they can have and how their properties are different.
** Be able to describe briefly (basic principles) at least two of the three main methods used to synthesize carbon nanotubes
*** Arc discharge
*** Laser ablation
*** CVD
** How can the different structure nanotubes be separated from each other and from other carbon particles.
** Be able to say something about their properties
*** Mechanical
*** Electrical
*** Chemical
** Know some about carbon nanotube chemistry (reactivity on the surface vs the ends etc.)
** Aligning of carbon nanotubes
*** Evaporation induced self-assembly
*** Patterned hydrophilic SAM on substrate – carbon nanotubes will assemble only on the hydrophilic patches.
*** Alignment by pre-existing patterns
**** Perpendicular to substrate
**** Parallel to substrate
*** AC/DC electric fields
** Applications of carbon nanotubes
*** Sensors
*** Strengthening of materials (composites)
*** Added to materials to improve conductivity

=== Kapittel 6: Nanocluster Self-Assembly ===
''Anne Kirsti jobber med saken''

====Capped nanoclusters====

A capped nanocluster is a nanometer scale particle with well-defined positions of the constituent atoms. They nucleate from atoms and enter a size range where they behave electronically as molecular nanoclusters. As the number of atoms increases further, they cross over into the nanoscale size domain where quantum size effects dominate, they become quantum dots. A capped nanocluster has a monolayer of a capping ligand on the surface, which can be a polymer or an alkane thiol (if the surface is silver or gold) or some other molecule with an end group that will bind to the surface of the nanocluster. The capping molecules will prevent further growth of the nanocluster. Capping groups serve multiple purposes:
*Change solubility properties
*Enable size-selective crystallization
*Surface functionalization
*Protect nanoclusters from luminescence or charge-carrier quenching

====General principles for synthesis of capped nanoclusters (arrested nucleation and growth====

One general synthesis method is the arrested nucleation and growth synthesis. The basic idea is to rapidly create a large number of nucleated seeds (of desired materials) and then allow these to grow at the same rate below supersaturation conditions. This method can be described by the following steps:
* Desired precursors are added to a solution containing a proper capping agent, which is held at an intermediate temperature (200-400 °C depending on the materials. Temperature needs to be high enough to overcome the activation energy for the reaction.).
* Precursors need to be added at an amount that is over the saturation point for the materials in that specific solution.
* Materials will rapidly nucleate (precipitate) and start growing. Once the first molecules have reacted and created a small seed, the energy required for further growth is smaller than the initial activation energy. The nucleated seed can therefore continue to grow below the saturation concentration for the precursor materials.
* Once the nanoclusters reach a certain size range, which may vary from one material to the other, the capping agents will adsorb on the surface of the nanoclusters and prevent further growth. The nanoclusters that are formed will not all have the same diameter, but a range of different diameter clusters will be formed. This can be due to for example concentration gradients in the reactor or reaction medium.

====Minimize size dispersity by confining the reaction space====

The size of the capped nanoclusters can be controlled by growing them in nanowells made by the methode in figure x. The nanowells are obtained by patterning a silicon wafer with a layer of well-ordered microspheres. By pressing the microspheres against a the wafer and at the same time melt the surface of the wafer with a pulsed laser molten silicon will flow into the voids between the spheres. The size of the nanowells depend on the size of the spheres, the energy density of the laser pulse and applied mechanical pressure, while the size of the crystals depend on the well volume and concentration of the reactants. The crystals can be removed by ultrasound. The downside of the approach is that the amount of nanocrystals obtained will be quiet small.

====Tuning properties through physical dimensions rather than chemical composition (quantum size effects)====

When electrons are confined in space the size invariant continuum of electronic states of bulk matter transformes into size dependent discrete electronic states in a quantum dot. At the 1-5 nm length scale, which is the CdSe nanocluster size range, the parent continuous electron bands of the bulk semiconductor becomes discrete. The nanoclusters then belong to the quantum size regime, and the properties begin to scale in a predictable fashion with size. By looking at the Schrödinger wave equation it can be seen that there is a blue quantum size effect shift in the energy of the first exciton band or band gap that scales with the reciprocal of the square of the radius of the nanocluster. The wavelengths absorbed change, and the colors of the nanoclusters can be alterd from yellow to red, by changing the physical size of the clusters

====How can different phases occur for smaller size particles, similar to temperature and pressure dependent phase transformations in bulk materials?====

Phase transitions that are prohibited or slowed down by activation energies in the bulk can occur much more readily in nanocrystals of same material. Because of the small size of the crystal the influence of bulk and surface-free energies are different from in a bulk matter. Phase transformations show a distinct dependence on nanocrystal size. It can be shown that phase of nanoclusters can change just by exposing them to a different chemical environment at room temperature.

====Makeing nanoclusters water soluble====

Why? Water is cheap, widely available and use of it avoides the disposal o organic solvents, which can be quiet harmful for the environment. (Green chemistry). You can use the same principles as for the SAM surface chemistry. A hydrophilic SAM is made by choosing a hydrophilic group such as a carboxylate, ammonium or oligo ethylene glycol. In the case of a gold nanocluster, a thiol with a terminal carboxyl group gives an ionized, water loving carboxylate when in aqueous solution. Hydrophobic nanoclusters can be wrapped by amphiphilic polyers. The polymer coating is stabilized by partially cross linking the anhydride gropuos with bis(6-aminohexyl)amine. Can also coat with silica. Often, the resulting crystals bear a surface charge, which allows their use in electrostatic layer-by-layer deposition.

====Separation of nanoclusters by size using using a non-solvent and centrifugation====

Nanoclusters can be dissolved in toluene and by gradually adding a non-solvent (e.g. acetone) the nanoclusters will precipitate. The largest clusters precipitate first. Every time a bit of acetone is added the solution is centrifuged and the precipitate collected. The result is highly monodisperse nanoclusters collected in each fraction.

====Superlattice====

A superlattice is a material with periodically alternating layers of several substances. Such structures possess periodicity both on the scale of each layer's crystal lattice and on the scale of the alternating layers.

====Assembling of superlattices====

A superlattice can be assembled by means of these techniques:
*Tri-layer solvent diffusion crystallization - Three immiscible solvents are arranged to form separate layers in a test tube. Bottom layer →capped CdSe nanoclusters dissolved in toluene. Middle layer →buffer layer of 2-propanol selected for poor solvent properties wrt the nanoclusters. Top layer →non-solvent for the nanoclusters such as methanol. The process involves slow diffusion of the nanoclusters from the toluene bottom layer and the methanol from the top layer into the buffer layer. The change in solvent properties causes a slow and controlled nucleation and growth of capped CdSe nanocluster crystals.
*Sedimentation –
*Evaporation induced self-assembly – Strong capillary forces in an evaporating water meniscus drives the nanocomponents into close-packing.
*Langmuir-Blodgett – A dilute monolayer of capped silver nanoclusters is spread on an air-water interface. Using Langmuir – Blodgett “equipment”, this monolayer can gradually be compressed until a compact monolayer is formed.

====Gjenstår====

*Why do we want to make superlattices? (change of properties, properties of superlattice does not necessarily equal the sum of the properties of the individual constituents)How can capping agents (different type and length) affect the properties of a superstructure? (section 6.15)Alloying core-shell nanoclusters

* Nanocluster-polymer composites
** What is it?
** How can it be used for down-conversion of light?
* Be able to give one or two examples of how different size nanoclusters labeled with different fluorescent molecules can be used in biology.
* What is a tetrapod and what is the main priciples of the synthesis behind the tetrapod?
** Using a material that has two common crystal polymorphs where growth of one over the other can be controlled by synthesis temperature.
** Use of a long chain molecule which selectively binds to specific facets of the structure and hinders growth in those directions. This confines the growth of the material to one spatial dimension.
* Photochromic metal nanoclusters (section 6.31)
** Be able to explain what happens to silver nanoclusters embedded in a titania matrix when it is exposed to either UV-light or visible light.
* What is a buckyball and what can it be used for? What special properties does it exhibit? (Do not need to know specific details of synthesis or assembly techniques.)

=== Kapittel 7: Microspheres – Colors from the Beaker ===
* What is a photonic crystal (combination of high dielectric contrast and periodicity at the light scale)
** 1 dimensional
** 2 dimensional
** 3 dimensional
* Be able to explain how photonic crystals can be used to confine and guide light by the controlled synthesis of different defects
** Point defects
** Line defects
** Plane defects
* Be able to explain at least two different methods used to induce defects in a material
** Writing defects
** Synthesizing planar defects by introducing a dense layer or a layer with spheres of a different size than the surrounding colloidal crystal.
* Be able to explain how you can tune the color by changing size of the structure and changing dielectric contrast. What happens if the spheres are embedded in a shrinkable and swellable matrix? How can this be used as a sensor to detect different cations?
* What are core-corona, core-shell-corona and multi-shell microspheres, how can you make them and what is the purpose of making these spheres?
* Know the differences between one-stage and re-growth synthesis.
* Know what the basic principles of self assembly are. Be able to name and explain the following self-assembly techniques for microspheres
** Sedimentation (be able to explain in more detail)
** Electrophoresis
** Hydrodynamic shear
** Spin coating
** Langmuir-Blodgett layer-by-layer (be able to explain in more detail)
** Parallel plate confinement
** Evaporation induced self-assembly (be able to explain in more detail)
* What are colloidal aggregates? Need to be able to explain different techniques for manufacturing different shapes of these, such as template confinement, aggregation in homogeneous emulsion, and electrospraying.
* Need to know that the basic principle behind optical quality of colloidal crystals is based both on Bragg’s law of diffraction and Snell’s law of reflection. Need to be able to understand and explain how the color of the diffracted light changes with the distance between lattice plains.
* Cracking: Why do colloidal crystal films crack and what can you do to prevent it? Need to be able to explain briefly one or two methods of how you can stabilize a colloidal crystal lattice without causing cracking.
* What is a liquid crystal photonic crystal? How can the colors of such a crystal be altered and what can it be used for?

=== Reactions that you need to know: ===
* Reaction of alkane thiolate with gold. Important to know that alkane thiols have a specific affinity for gold (also keep in mind that silver and gold have very similar properties).
* Reaction that occurs when during anodic oxidation of Al to produce porous alumina membranes.
* Reaction that occurs when silica microspheres are formed from Si(OEt)4 and water (section 7.9).

== Eksterne linker ==
*[http://www.ntnu.no/portal/page/portal/ntnuno/AlleEmner?rootItemId=22934&selectedItemId=31007&emnekode=TMT4320 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/h08/?emnekode=TMT4320-1&valg=emnekode&bokst= Timeplan Høst08]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 5. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4330 - Nanoverktøy

2008-12-12T11:53:05Z

Vidarton: Oppdatert for V09

{{Infobox
|Fakta vår 2009
|*Foreleser: Antonius T. J. van Helvoort (Ton van Helvoort)
*Stud-ass: Vidar Tonaas Fauske
*Vurderingsform: Skriftlig eksamen(50%), arbeider(50%)
*Eksamensdato: 28. mai
}}

== Faginformasjon ==
Innføring i teori for materialer i forskjellige faser, krystallografi og "probe-matter"-interaksjon.
Innføring i eksperimentelle metoder:
Diffraksjonsteknikker: XRD og elektrondiffraksjon.
Spektroskopi: EDS, EELS, XPS, optisk spektroskopi, Auger.
Mikroskopi: lysmikroskopi, TEM, SEM, SPM, SNOM.
Manipulering: STM/AFM, optiske pinsetter, FIB, etc

== Øvingsopplegg ==
Det er ikke obligatoriske regneøvinger i faget, men enkle laboratorieøvinger og større labrapporter. Våren 2008 skulle det leveres [[Rapport|rapporter]] etter Optics 1 og Optics 2 lab, og tilslutt en case study, som er en samlerapport av alle de tidligere labøktene.

== Liste over forkortelser i Nanoverktøy ==
Listen er ikke utfyllende

*[[BF]] - Bright Field
*[[DF]] - Dark Field
*[[PC]] - Phase Contrast
*[[SPM]] - Surface Probe Microscopy
*[[AFM]] - Atomic Force Microscopy
*[[STM]] - Scanning Tunneling Microscopy
*[[XRD]] - X-Ray Diffraction
*[[EDS]] - Energy Dispersive Spectroscopy
*[[EELS]] - Electron Energy-Loss Spectroscopy
*[[XPS]] - X-ray Photon Spectroscopy
*[[TEM]] - Transmission Electron Microscopy
*[[HRTEM]] - High Resolution Transmission Electron Microscopy
*[[SEM]] - Scanning Electron Microscopy
*[[FIB]] - Focused Ion Beam
*[[HAADF]] - High Angle Annular Dark Field
*[[EFTEM]] - Energy Filtered TEM
*[[STEM]] - Scanning TEM

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 4. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4330 - Nanoverktøy

2008-12-12T10:43:24Z

Vidarton: /* Liste over forkortelser i Nanomaterialer */

== Faginformasjon ==
Innføring i teori for materialer i forskjellige faser, krystallografi og "probe-matter"-interaksjon.
Innføring i eksperimentelle metoder:
Diffraksjonsteknikker: XRD og elektrondiffraksjon.
Spektroskopi: EDS, EELS, XPS, optisk spektroskopi, Auger.
Mikroskopi: lysmikroskopi, TEM, SEM, SPM, SNOM.
Manipulering: STM/AFM, optiske pinsetter, FIB, etc

== Øvingsopplegg ==
Våren 2008 var det ikke obligatoriske regneøvinger i faget. Enkle oppgaver etter hver lab ble levert, og i tillegg skulle større [[Rapport|rapporter]] leveres inn etter Optics 1 og Optics 2 lab. Til slutt skal en case study leveres, som er en samlerapport av alle de tidligere labøvelsene.

== Liste over forkortelser i Nanomaterialer ==
Listen er ikke utfyllende

*[[BF]] - Bright Field
*[[DF]] - Dark Field
*[[PC]] - Phase Contrast
*[[SPM]] - Surface Probe Microscopy
*[[AFM]] - Atomic Force Microscopy
*[[STM]] - Scanning Tunneling Microscopy
*[[XRD]] - X-Ray Diffraction
*[[EDS]] - Energy Dispersive Spectroscopy
*[[EELS]] - Electron Energy-Loss Spectroscopy
*[[XPS]] - X-ray Photon Spectroscopy
*[[TEM]] - Transmission Electron Microscopy
*[[HRTEM]] - High Resolution Transmission Electron Microscopy
*[[SEM]] - Scanning Electron Microscopy
*[[FIB]] - Focused Ion Beam
*[[HAADF]] - High Angle Annular Dark Field
*[[EFTEM]] - Energy Filtered TEM
*[[STEM]] - Scanning TEM

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 4. semester]]
[[Kategori:Fag]]

TFY4330 - Nanotools

2008-12-12T10:41:37Z

Vidarton: Omdirigerer til TFY4330 - Nanoverktøy

#REDIRECT [[TFY4330 - Nanoverktøy]]

TMT4320 - Nanomaterialer

2008-12-11T19:46:54Z

Vidarton: /* Et lite kompendium i faget */ Grunnstruktur fra sammendragsfilen

{{Infobox
|Fakta høst 2008
|*Foreleser: Fride
*Stud-ass: ?
*Vurderingsform: Skriftlig eksamen
*Eksamensdato: 18. desember
}}

{{Infobox
|Øvingsopplegg høst 2008
|* Antall godkjente: 6/12
* Innleveringssted: Utenfor R7
* Frist: Tirsdager 16:00 (?)
}}

== Kort om faget ==
Emnet skal gi en innføring i grunnleggende kjemisk prinsipper for å lage nanomaterialer.

Stikkord: "Self-assembled" monolag ([[SAM]]) og hvordan disse kan formes ved myk litografi og "dip pen" nanolitografi, syntese av tredimensjonale multilag strukturer. Tynne filmer ved kjemisk gassfase deponering. Syntese av nanopartikler, nanostaver, nanorør og nanoledninger. Våtkjemiske syntese av oksidbaserte nanomaterialer. "Self-asembly" av kolloidale mikrokuler til fotoniske krystaller, porøse nanomaterialer, blokk-kopolymere som nanomaterialer. "Self assembly" av store byggeblokker til funksjonelle anordninger.

== Et lite kompendium i faget ==
Her vil det etterhvert vokse fram et lite kompendium i faget. Dette følger i utgangspunktet pensumlista som gjelder for høsten 2008.

===Kapittel 2: Soft Lithography===
''Gøran er på saken.''

===Kapittel 3: Building layer-by-layer===
''Gøran er på saken.''

=== Kapittel 4: Nanocontact printing and writing ===
* Soft lithography and microcontact printing (sections 4.1-4.3 + lecture notes)
** Explain basic principles and explain advantages and limitations.
** Explain how a patterns printed with a PDMS stamp can be made smaller by manipulating the stamp or using other tricks.
** Explain how the properties of the ink and the contact time (reactive spreading) can influence the size of the patterns.
* Dip pen nanolithography
** Be able to explain basic principles and give a couple of examples of what it can be used for (no need to know exact details of each example). Examples that are good to know are that you can write for example solutions that can be transformed into metals or metal oxides by post-treatments such as temperature.
** Sol-gel DPN (section 4.10)
** Enzyme DPN (section 4.15)
** Electrostatic DPN (section 4.16)
** Electrochemical DPN (section 4.17)
* Whittling of nanostructures (section 4.18)
** Only be able to explain basic principle
* Nanoplotters and nanoblotters
** What are these and what can they be used for?
** Be able to explain basic principles.
* Combinatorial libraries
** Be able to explain the basic principle and how it is used to find new and improved materials.

=== Kapittel 5: Nano-rod, nanotube, nanowire self-assembly ===
* Templates for synthesis of nanorods
** How to make Si and Al2O3 templates
*** Straight pores vs modulated diameter pores.
** Need to know basic principles behind both synthesis methods. Which parameters determine diameter, ordering, length etc?

* How are these templates used to make nanorods and nanotubes
** Complete filling gives nanorods – electrodepositionI (also called electroplating) and electroless depositionII. Be able to explain the synthesis route for these two methods.
** Partial filling gives nanotubes – spontaneous wetting using sol-gel or grow layer-by-layer using CVD or ALD.
** Modulated composition nanorods.
* Magnetic nanorods (sections 5.7 and 5.8)
** Explain how they assemble based on the geometry of the magnetic segment.
** Explain how magnetic nanorods can be used to separate specific molecules from a solution.
* Be able to explain how you can make nanorods with both axial and radial composition profiles. Which methods can be used? Also be able to explain how nanorods with a radial composition profile can be used to make nanotubes.
* Single crystal nanowires
** Synthesis methods
*** VLS synthesis (section 5.15)
*** SFLS synthesis (section 5.17)
*** Pulsed laser deposition
** How can you make them branch out?
** Nanowire quantum size effects (section 5.18)
** Alignment methods
*** Electric field based alignment
*** Microfluidic approach
*** Langmuir-Blodgett
** How can you get the nanowires to grow in ordered arrays either parallel or perpendicular to the substrate? (Identical to methods used for carbon nanotubes)
** Application areas
*** LED – be able to explain briefly how to make a nanowire LED and what the important factors are to make a good quality device.
*** Transistors – be able to explain briefly how you can make a simple transistor and how it can be used as a sensor by exploiting adsorption dependent conductivity.
*** Nanowire UV photodetector (section 5.35)
* Simplifying complex nanowires (section 5.36 and lecture notes)
** Template method
** Hydrothermal synthesis
* Electrospinning (sections 5.39, 5.40 and lecture notes)
* Carbon nanotubes (sections 5.41, 5.42, 5.44, 5.45-5.48 and lecture notes)
** What are carbon nanotubes? Be able to describe the three different structures they can have and how their properties are different.
** Be able to describe briefly (basic principles) at least two of the three main methods used to synthesize carbon nanotubes
*** Arc discharge
*** Laser ablation
*** CVD
** How can the different structure nanotubes be separated from each other and from other carbon particles.
** Be able to say something about their properties
*** Mechanical
*** Electrical
*** Chemical
** Know some about carbon nanotube chemistry (reactivity on the surface vs the ends etc.)
** Aligning of carbon nanotubes
*** Evaporation induced self-assembly
*** Patterned hydrophilic SAM on substrate – carbon nanotubes will assemble only on the hydrophilic patches.
*** Alignment by pre-existing patterns
**** Perpendicular to substrate
**** Parallel to substrate
*** AC/DC electric fields
** Applications of carbon nanotubes
*** Sensors
*** Strengthening of materials (composites)
*** Added to materials to improve conductivity

=== Kapittel 6: Nanocluster Self-Assembly ===
* What is a capped nanocluster? What does it mean that it is capped?
* Be able to explain general principles for synthesis of capped nanoclusters (arrested nucleation and growth). How would you explain the synthesis from the nucleation process to the final capped nanocluster? What type of chemicals (i.e. capping agents, surfactants and precursors) are needed? Do not need to know specific names of chemicals, only whether it’s a capping agent, a surfactant, complexing agent etc. and what the purpose of these different chemicals are.
* How can you minimize size dispersity by confining the reaction space? (section 6.6)
* Be able to explain how you can tune properties through physical dimensions rather than chemical composition (quantum size effects).
* Be able to explain briefly how different phases can occur for smaller size particles, similar to temperature and pressure dependent phase transformations in bulk materials. (section 6.8)
* Need to know how to make nanoclusters water soluble. (section 6.13)
* How can nanoclusters be separated by size using a non-solvent and centrifugation?
* What is a superlattice, how can it be assembled and why do we want to make superlattices? (change of properties, properties of superlattice does not necessarily equal the sum of the properties of the individual constituents)
** Assembly techniques include tri-layer solvent diffusion crystallization, sedimentation, evaporation induced self-assembly, and Langmuir-Blodgett technique.
** How can capping agents (different type and length) affect the properties of a superstructure? (section 6.15)
** Alloying core-shell nanoclusters
* Nanocluster-polymer composites
** What is it?
** How can it be used for down-conversion of light?
* Be able to give one or two examples of how different size nanoclusters labeled with different fluorescent molecules can be used in biology.
* What is a tetrapod and what is the main priciples of the synthesis behind the tetrapod?
** Using a material that has two common crystal polymorphs where growth of one over the other can be controlled by synthesis temperature.
** Use of a long chain molecule which selectively binds to specific facets of the structure and hinders growth in those directions. This confines the growth of the material to one spatial dimension.
* Photochromic metal nanoclusters (section 6.31)
** Be able to explain what happens to silver nanoclusters embedded in a titania matrix when it is exposed to either UV-light or visible light.
* What is a buckyball and what can it be used for? What special properties does it exhibit? (Do not need to know specific details of synthesis or assembly techniques.)

=== Kapittel 7: Microspheres – Colors from the Beaker ===
* What is a photonic crystal (combination of high dielectric contrast and periodicity at the light scale)
** 1 dimensional
** 2 dimensional
** 3 dimensional
* Be able to explain how photonic crystals can be used to confine and guide light by the controlled synthesis of different defects
** Point defects
** Line defects
** Plane defects
* Be able to explain at least two different methods used to induce defects in a material
** Writing defects
** Synthesizing planar defects by introducing a dense layer or a layer with spheres of a different size than the surrounding colloidal crystal.
* Be able to explain how you can tune the color by changing size of the structure and changing dielectric contrast. What happens if the spheres are embedded in a shrinkable and swellable matrix? How can this be used as a sensor to detect different cations?
* What are core-corona, core-shell-corona and multi-shell microspheres, how can you make them and what is the purpose of making these spheres?
* Know the differences between one-stage and re-growth synthesis.
* Know what the basic principles of self assembly are. Be able to name and explain the following self-assembly techniques for microspheres
** Sedimentation (be able to explain in more detail)
** Electrophoresis
** Hydrodynamic shear
** Spin coating
** Langmuir-Blodgett layer-by-layer (be able to explain in more detail)
** Parallel plate confinement
** Evaporation induced self-assembly (be able to explain in more detail)
* What are colloidal aggregates? Need to be able to explain different techniques for manufacturing different shapes of these, such as template confinement, aggregation in homogeneous emulsion, and electrospraying.
* Need to know that the basic principle behind optical quality of colloidal crystals is based both on Bragg’s law of diffraction and Snell’s law of reflection. Need to be able to understand and explain how the color of the diffracted light changes with the distance between lattice plains.
* Cracking: Why do colloidal crystal films crack and what can you do to prevent it? Need to be able to explain briefly one or two methods of how you can stabilize a colloidal crystal lattice without causing cracking.
* What is a liquid crystal photonic crystal? How can the colors of such a crystal be altered and what can it be used for?
Reactions that you need to know:
* Reaction of alkane thiolate with gold. Important to know that alkane thiols have a specific affinity for gold (also keep in mind that silver and gold have very similar properties).
* Reaction that occurs when during anodic oxidation of Al to produce porous alumina membranes.
* Reaction that occurs when silica microspheres are formed from Si(OEt)4 and water (section 7.9).

== Eksterne linker ==
*[http://www.ntnu.no/portal/page/portal/ntnuno/AlleEmner?rootItemId=22934&selectedItemId=31007&emnekode=TMT4320 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/h08/?emnekode=TMT4320-1&valg=emnekode&bokst= Timeplan Høst08]

[[Kategori:Obligatoriske emner]]
[[Kategori:Fag 5. semester]]
[[Kategori:Fag]]

NEVR2010

2008-12-04T10:48:13Z

Vidarton: NEVR2010 flyttet til NEVR2010 - Innføring i nevrovitenskap

#REDIRECT [[NEVR2010 - Innføring i nevrovitenskap]]

NEVR2010 - Innføring i nevrovitenskap

2008-12-04T10:48:13Z

Vidarton: NEVR2010 flyttet til NEVR2010 - Innføring i nevrovitenskap

{{Infobox
|Fakta høst 2008
|*Foreleser: Diverse
*Stud-ass:
*Vurderingsform: 6t skriftlig eksamen (80 %), prosjekt (20 %)
*Eksamensdato: 12.12.08
*Studiepoeng: 15
*Bok: ''Neuroscience, Fourth edition'' Purves, 2008.
}}

{{Infobox
|Lab høst 2008
|* Tre valgfrie labturer.
}}

NEVR2010 gir en innføring i moderne nevrovitenskap for studenter som har ikke-medisinsk bakgrunn. Faget tas ofte som perspektivemne, eller av personer som er interessert i emnet i forhold til studiet sitt (f.eks. psykologer, filosofer, nanoteknologer og biokjemikere). Det finnes også et tilsvarende fag ([[NEVR2020]]) der prosjektet teller 100% av karakteren. Dette faget gir 7,5 sp.

== Kort om faget ==
Innføring i grunnleggende nevrofysiologi, celletyper, kjemiske og elektriske egenskaper, metabolisme og toksikologi. Anatomi og utvikling av hjernen. Gjennomgang av sansene (syn, hørsel, smak, lukt, somatosensoriske), samt høyere kognitive funksjoner (hukommelse, emosjoner og søvn).

== Lab ==
"Lab" består av tre turer på lab der det forskes på hjernen. Akustikk lab, en gjennomgang av anatomi i rotte/menneskehjerne og en fMRI lab. Alle turene er kun for å få et innblikk i hva som skjer, det er ikke noe eget arbeid. Akustikk har noen stilige rom, f.eks. totalt dempede rom og fullstendig (16 punkts) surround. Anatomilab består av en lang og meget detaljert session der koronale snitt av rotte og menneskehjerner gjennomgås. Veldig lærerikt, men det anbefales å ha noe innsikt i hjerneanatomi fra før. fMRI lab gir innsikt i hvordan det ledende instrumentet innen hjerneforskning i dag fungerer, men dessverre er det kun observasjon.

== Eksterne linker ==

*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=NEVR2010 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v09/?emnekode=NEVR2010-1 Timeplan Vår09]

[[Kategori:Fag]]

TMT4245

2008-12-04T10:46:13Z

Vidarton: TMT4245 flyttet til TMT4245 - Funksjonelle materialer: Nå også med fagnavn!

#REDIRECT [[TMT4245 - Funksjonelle materialer]]

TMT4245 - Funksjonelle materialer

2008-12-04T10:46:13Z

Vidarton: TMT4245 flyttet til TMT4245 - Funksjonelle materialer: Nå også med fagnavn!

{{Infobox
|Fakta vår 2009
|*Foreleser: Hilde Lea Lein
*Stud-ass:
*Vurderingsform: Skriftlig eksamen (75%), Prosjektoppgave (25%)
*Eksamensdato: 29. mai
*Pensum:
**A.R. West: Basic Solid State Chemistry, 2th ed., J.Wiley & Sons, 1999.
**W. Gao, N.M. Sammes, An introduction to Electronic and ionic materials, World Scientific, 1999.
}}

{{Infobox
|Øvingsopplegg vår 2009
|* Frivillig
}}

== Læringsmål ==
Emnet skal gi studentene en innføring i funksjonelle materialer og knytt de fysiske og kjemiske egenskaper til materialenes struktur. Det vil bli gitt en oversikt over teknologiske anvendelser basert på elektroniske, magnetiske, optiske, dielektriske, ioneledende og katalytiske egenskaper eller en kombinasjon av disse.

== Faglig innhold ==
Faste stoffers krystallstruktur, fasetransformasjoner, sammenhengen mellom krystallstruktur og funksjonelle egenskaper. Materialsyntese og prosessering av funksjonelle materialer. Anvendelse av halvledere i elektronikk, optikk og fotovoltaiske celler. Ioneledende materialer i batteri, sensorer og brenselceller. Materialer for energiteknologi. Anvendelse av magnetiske, dielektriske, elektroniske og optiske materialer. Ferro- og piezoelektriske materialer.

== Eksterne linker ==
*[http://www.ntnu.no/studier/emner?emnekode=TMT4245 NTNUs fagbeskrivelse]
*[http://www.ntnu.no/studieinformasjon/timeplan/v09/?emnekode=TMT4245-1 Timeplan Vår09]

[[Kategori:Fag 6. semester]]
[[Kategori:Fag]]